Ernæringsforsker: - Barna i Irak lider under feil kosthold

Antallet akutt underernærte barn i Irak er nesten fordoblet siden amerikanske tropper invaderte landet. Uniforum har bedt en av UiOs ernæringseksperter om å vurdere situasjonen for de aller yngste blant irakerne.

MANGLER MAT: I grensebyen Safwan i Irak deler kuwaitiske Røde halvmåne ut mat. En lita jente venter på noe å spise. (Foto: Jan Tomas Espedal/Scanpix)

En ny undersøkelse viser at 7,5 prosent av de irakske barna mellom seks måneder og fem år er akutt og alvorlig underernært. Dette utgjør 250 000 barn.

- Vi vet ikke nøyaktig hva underernæringen skyldes. Årsaksfaktorene til akutt underernæring, som her viser seg i form av sterk avmagring, er komplekse. Å konkludere med at økningen i underernæringen blant barna i Irak skyldes den amerikanske invasjonen slik mediene gjør, er nok for enkelt, mener førsteamanuensis Wenche Barth Eide ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I en årrekke har hun jobbet med kostholdsproblemer i utviklingslandene og har lenge vært engasjert i arbeidet med å fremme retten til mat som en menneskerettighet.

- Jeg ønsker med dette forbeholdet på ingen måte å bidra til å dempe kritikken av USAs krigføring i landet, understreker Barth Eide.

- Men vi må vite mer om hvilke forhold som faktisk har spilt inn, før vi kan trekke klare slutninger om årsaker og mottiltak, sier hun.

I tillegg til de akutt underernærte barna, kommer alle dem som er kronisk underernærte: dataene viser at én av fire barn under fem år lider av vedvarende underernæring. Ifølge Unicef skyldes 70 prosent av dødsfallene blant de irakske barna diaré og sykdommer i luftveiene.
- Barn som er underernærte, er langt mer sårbare for sykdom. Mange dør av alminnelige barnesykdommer. Skulle underernæringen i Irak fortsette, blir situasjonen svært alvorlig.

Lekket ut for tidlig

Det er forskningsstiftelsen Fafo som har gjennomført undersøkelsen sammen med helsedepartementet i Irak, og det er FNs utviklingsfond som står bak. I mars og april i år ble 22 000 hushold undersøkt over hele landet. Resultatene viser at det er store regionale forskjeller i antall underernærte. I de kurdiskdominerte områdene i nord er forholdene betydelig bedre enn ellers i landet på grunn av mer ordnede forhold og langvarige hjelpetiltak fra mange frivillige organisasjoner.

- Men dataene er ennå ikke ferdigbehandlet og er egentlig lekket ut for tidlig fra enkelte kilder i Irak til internasjonal presse. Derfor er det for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hva som er de direkte årsaksforholdene til underernæringen, sier Barth Eide.

Hun er opptatt av å spørre hva disse dataene egentlig sier.
- Menneskets ernæringssituasjon er målt ved hjelp av ulike kroppsindikatorer med utgangspunkt i blant annet høyde, vekt og alder. Men hvor mye er disse dataene verd alene for å forklare og forstå situasjonen, om en ikke også ser på inntak av mat? Det å måle hva befolkningen spiser, er imidlertid en komplisert affære, påpeker Bart Eide.

FNs olje for mat-program bidro til å redusere den akutte feilernæringen fra 11 prosent i 1996 til 4 prosent i 2002. Nå viser altså nye undersøkelser at den alvorlige feilernæringen er oppe i 7,5 prosent.
- Sammenlikningen mellom disse undersøkelsene er ikke bare enkel, blant annet fordi de er gjort på ulike tider av året. Noe av økningen kan skyldes dehydrering av barna som ble undersøkt da det var på det varmeste.

Det var Washington Post som først skrev at feilernæringen nesten er fordoblet siden USA invaderte landet i mars 2003. Barna lider av kronisk diaré og mangel på protein, heter det. Andre aviser, både norske og utenlandske peker på at barna er underernærte fordi de får for lite protein.

- Proteinmangel er en myte

- Mangel på protein er en myte fra fortida som ernæringsvitenskapen nok har mye skyld i selv og som vi forsøker å komme til livs. Det er galt å si at det er proteinmangel som fører til underernæring. Årsakene til avmagringen er langt mer kompleks enn som så, poengterer Barth Eide og forteller at en norsk ernæringsekspert i Irak rapporterte at FN begynte å spre proteinkjeks så snart krigshandlingene tillot det - hun fant dem overalt, men var mest til glede for de allerede velfødde.

- Barna lider fordi de ikke sikres et balansert kosthold med karbohydrater, proteiner og fett, og mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Ikke minst er tilstrekkelig tilførsel av jern viktig.

Ernæringsforskeren understreker at måltidshyppigheten er avgjørende.
- Små barn trenger mat ofte. De har små mager, og for å få nok energi må maten inn i mindre porsjoner. Energitettheten i maten er viktig: barn kan ha tilstrekkelig tilgang på mat, men er kostholdet for voluminøst, fører det til at barnet ikke får i seg tilstrekkelig føde og derved sikres nok energi. Den konvensjonelle matvarehjelpen tar ofte ikke hensyn til barns spesielle behov, at de vokser fort og er sårbare for sykdom.

Barth Eide peker på at for å finne årsakene til underernæring, må en ikke bare se på matinntaket.
- Urent drikkevann, sviktende helsestell og dårlig hygiene øker graden av underernæring. Konsekvensen er diaré og andre sykdomstilstander. Når det ofte kobles med en svært usikker og ofte ikke-fungerende strømforsyning, så blir nok dette med manglende eller sviktende infrastruktur noe av det viktigste.

- Må tenke helhet

Barth Eide etterlyser større grad av helhetstenkning omkring underernæring.
- Vi må spørre hva som er de underliggende årsakene til sviktende næringsopptak. Da må vi se på alle faktorer som påvirker helse. Der holder ikke den klassiske ernæringsvitenskapens fysiologiske tilnærming alene. Fagmiljøet ved UiO har tatt konsekvensen av det ved også å forske og undervise i samfunnsernæring. Vi ser på forhold i samfunnet som påvirker ernæringssituasjonen i befolkningen og hvordan bedre forståelse kan legge grunnen for mer effektive tiltak for god ernæring og helse, spesielt for de mest sårbare gruppene. Vi er derfor veldig spente på hva Fafo og de øvrige forskerne kan finne ut som forklarer situasjonen i Irak.

Emneord: Irak Av Trine Nickelsen
Publisert 9. des. 2004 09:49 - Sist endret 10. des. 2008 14:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere