Direktevalg bra for lokaldemokratiet i Oslo

Forsøket med bydelsvalg i Oslo har vært delvis vellykket. Det er konklusjonen i Jan Erling Klausens ferske doktoravhandling om lokaldemokratiet i Oslo. - De direkte valgene har gjort bydelspolitikerne mer synlige, sier Klausen til Uniforum.

VITALISERT: - De direkte valgene har åpenbart vitalisert det politiske liv og organisasjonslivet i bydelen, mener Arnfinn Aabø (Ap)som leder bydelsutvalget i Østensjø.
Foto: Ola Sæther

Jan Erling Klausen er forsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) og har tatt doktorgraden ved Institutt for statsvitenskap (UiO). I forbindelse med kommunevalget i 1995 innførte Oslo som første by i Norden et forsøk med direkte valg til fire av hovedstadens bydelsutvalg. Ønsket var å vitalisere lokaldemokratiet i bydelene.

- De gode effektene man var ute etter, har slått til, om enn i begrenset omfang. De direkte valgene har gjort bydelspolitikerne mer synlige. Likevel er det lite som tyder på at innbyggerne i bydelene Bøler, Røa, Sagene-Torshov og Stovner så langt er blitt mer politisk engasjerte enn i resten av hovedstaden.

- Oppslutningen om bydelsvalgene har ligget 5-9 prosent under oppslutningen om kommunevalget, og den gikk til og med ned fra 1995 til 1999. Men mens valgdeltakelsen gikk ned i resten av byen fra 1999 til 2003, gikk den opp i de fire forsøksbydelene. Kanskje betyr dette at begeistringen for bydelsdemokratiet er i ferd med å forplante seg nedover, spekulerer Klausen.

Bydelsreformen i 1988

Bakgrunnen for forsøksordningen var bydelsreformen i Oslo i 1988, den største enkeltreformen i en norsk kommune noen gang. Hovedstaden ble delt inn i 25 bydeler (fra 2004 er det 15) med egen administrasjon og bydelsutvalg som fikk ansvaret for en rekke kommunale tjenester.

I 1994 ønsket det daværende Ap/SV-byrådet under Rune Gerhardsens ledelse å videreføre de demokratiske aspektene ved reformen som hadde kommet i skyggen av de administrative. Ideen om bydelene som nærdemokratiske arenaer stod sterkt: Man ønsket å vitalisere lokaldemokratiet ved å få bedre samsvar mellom den lokale opinionen og sammensetningen av bydelsutvalget. Forsøket med direkte bydelsvalg ble vedtatt under sterk motstand fra høyresiden som fryktet styringsproblemer og kaos.

- I en omfattende spørreundersøkelse NIBR gjennomførte i 1997, kom det fram at politikerne i de fire forsøksbydelene opplevde sin posisjon som friere enn før. De følte at de nå i større grad var blitt lokalpolitikere på egne premisser. Også partilagene i disse bydelene var blitt mer aktive, med stands og liknende, men de var ikke blitt trukket mer med i bydelspolitikken. Partimedlemmenes holdning til bydelspolitikerne var blitt mer positiv, forteller Klausen.

Historisk motbakke

Disse lokaldemokratiske reformene kommer i en historisk motbakke, understreker han. Valgdeltakelsen ved norske kommunevalg har falt fra 72 prosent i 1983 til 59 prosent i 2003. Også antallet partimedlemmer er blitt sterkt redusert. Dette er en vesteuropeisk trend hvor Norge plasserer seg midt på treet. Til sammenlikning hadde Sverige en deltakelse på hele 78 prosent ved kommunevalget i 2002.

- Valgatferden har også endret karakter. Det har vært vanlig å tenke at folk stemmer for å påvirke valgutfallet for å styrke egne interesser, men nyere forskning viser at det å stemme mer føles som en borgerplikt og som en måte å gi uttrykk for sin egen identitet.

- Å delta i et lokalt partilag, betyr at man må sette seg inn i et utall saker, noe som tar tid, mens mange i dag heller vil slåss for én bestemt sak de brenner for. Det er da heller ikke mer enn 3000-4000 personer som er aktive i Oslo-politikken, eller godt under én prosent av velgerne, poengterer Klausen.

- Det er et svært lite antall mennesker som bestemmer hvem som skal stå på valglistene, og velgernes mulighet for å endre på rekkefølgen er små. Et system med "primaries", som i USA hvor alle medlemmene får være med på å nominere partiets ulike kandidater, er noe vi burde vurdere i Norge også, synes Klausen.

- Økt legitimitet

Arnfinn Aabø (Ap.) er nå inne i sin 3. periode som leder for bydelsutvalget i Østensjø, tidligere Bøler, hvor Ap. og SV har "regjeringsmakt" med 9 av 15 representanter bak seg. Bydelsutvalget har Åpen halvtime før hvert møte, som er fire ganger i halvåret. Her kan hvem som helst stille spørsmål og komme med forslag.

- De direkte valgene har åpenbart vitalisert det politiske liv og organisasjonslivet i bydelen. Som direkte valgt bydelspolitiker føler jeg at jeg har fått både økt legitimitet, mer makt og større kontaktflate med organisasjonene i bydelen, sier han.

- Hva kan gjøres for at også velgerne skal bli mer engasjert i bydelsdemokratiet?

- Ordningen med direkte bydelsvalg må markedsføres bedre av byrådet enn hittil. Interessen for bydelsdemokratiet vil kunne styrkes om bydelsutvalgene får ansvaret også for skolene, siden så mange velgere er foreldre til skolebarn, mener Aabø. Han tror på flertall både for dette og for å innføre direkte bydelsvalg over hele byen når forslagene kommer opp i bystyret neste år.

Emneord: Forskning, Statsvitenskap Av Lars Hoff
Publisert 5. des. 2004 17:28 - Sist endret 10. des. 2008 14:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere