Det er The Times Higher Education Supplement som har laget rangeringen "The world's top 200 universities". Aller øverst er, kanskje ikke uventet, Harvard University. På topp ti er hele sju universiteter fra USA.
Av de norske universitetene er det bare UiO og NTNU i
Trondheim (nummer 187) som har fått plass.
- Det er litt stusselig at på denne lange listen over
universiteter, er bare to norske med. Jeg synes ikke Norge
bør være tilfreds med dette resultatet, sier Arild Underdal.
Kriteriene for denne britiske rankingen er andre enn dem som ble brukt i den etter hvert mye omtalte rangeringen fra Shanghai (publisert i januar i år). På denne havnet UiO på en 63. plass i verden og var blant de 15 beste i Europa.
- Shanghai-undersøkelsen er ensidig forskningsorientert og premierer spesielt naturvitenskap, medisin og teknologi. Og den korrigerer ikke helt godt for størrelse. Den nye undersøkelsen er mer sammensatt, påpeker Underdal.
I den nye poengbaserte rangeringen teller følgende femti
prosent: siterte artikler per faglig ansatt, tallet på
studenter per ansatt og graden av
internasjonalisering.
- Forskjellene fra Shanghai-rankingen skyldes i hovedsak at
vi skårer relativt lavt på indikatorer som forholdstall
lærer/student. Vi bør også merke oss at vi dessverre kommer
ganske svakt ut på gjennomsnittlig siteringsskår, sier
rektoren.
- De beste "redder oss"
Den andre halvparten av poengsummen bygger på innspill fra 1300 akademikere i 88 land over hele verden. Disse har oppgitt hvilke universiteter de oppfatter som de beste innen sine fagfelt.
- Om vi ser på vårt omdømme blant våre "peers", rykker vi opp til 59. plass på verdensrankingen og til en 20. plass i Europa, påpeker Underdal.
Han viser til at omverdenen har et bilde av UiO som i stor grad er basert på det beste vi leverer. Om vi ikke har fagmiljøer som ruver, går det ut over hele institusjonen.
- Våre ypperste fagmiljøer er fyrtårn som kaster lys ut i verden. Når så akademikere i mange land blir spurt, så sier de at: jo, Universitetet i Oslo er et godt universitet. Det har positive ringvirkninger for hele universitetet at vi har noen miljøer som virkelige er gode. Uten disse senker gråheten seg, og det blir tyngre, i en viss forstand, for alle.
- Det samme gjelder på utdanningssiden: vi må ha noen programmer som våre kolleger i Europa sier er gode. Om vi ikke har dem, blir det tyngre også for andre å få gode avtaler om utveksling og samarbeid, framholder Underdal.
Blir lagt merke til
Rektoren tror at kåringer av denne typen kommer til å bli mer og mer vanlig i framtiden, både nasjonalt og internasjonalt. Og han mener de har større konsekvenser enn det mange tror.
- Slike kåringer blir lagt merke til. De som søker samarbeid, vil selvsagt inngå avtaler om forskning og studentutveksling med gode partnere. Jeg har opplevd mange ganger at utenlandske kolleger tar en titt i slike rangeringer, før de eventuelt søker samarbeid.
Underdal nevner en opplevelse for halvannet år siden som
illustrerer nettopp dette:
- Det medisinske fakultet ved UiO hadde fått i stand en
avtale om forskningssamarbeid med det amerikanske Johns
Hopkins-universitetet. Dette var vi svært fornøyd med og
spurte om vi ikke kunne få utvide avtalen til også å omfatte
andre fagområder. Svaret vi fikk var høflig, men bestemt: vi
inngår avtaler kun med de beste, vi velger selv miljøene vi
vil samarbeide med, og hos dere er det kun medisin og noe få
andre.
Logg inn for å kommentere