Egil Myklebust: Vil universitetets beste

Én gang i måneden, rundt regnet, samler Egil Myklebust (62) sine saksdokumenter sammen, gjerne en hel bunke, merket med Universitetet i Oslos navn og segl, for deretter å sette kursen mot Blindern. Det har han gjort i nesten to år nå. Veien til akademia har han riktignok måttet tråkke opp på nytt, nedgrodd etter nesten førti års vandringer på ganske andre stier.

Myklebust legger ikke skjul på at han ble glad da han fikk forespørselen om å "representere samfunnet" i universitetets øverste ansvarlige organ.
- Jeg hadde lyst til å gjøre noe nytt, gå inn i noe jeg ikke hadde holdt på med tidligere. UiO bød på en spennende mulighet. Det er det personlige motivet. Dessuten kommer det faktum at universitetets betydning for samfunnet er meget stor. Nå gjennomgår universitetet raske og høyst nødvendige forandinger på flere områder. I denne prosessen tror jeg det kan være nyttig med innspill fra en med min bakgrunn. For øvrig skal det sies at de tidligere eksterne representanter i Styret, nemlig Borger A. Lenth og Tove Veierød, sterkt oppfordret meg til å ta dette vervet.

- Oppfattet som et angrep

Egil Myklebust er født ved Hardangerfjordens bredder, i den vesle bygda Uskedal, en drøy rotur fra universitetets eget baroni i Rosendal. Oppvekst og skolegang hadde han i Bergen, før han i 1961 tok fatt på jusstudier ved Universitetet i Oslo. Etter endt utdanning jobbet han i Rikstrygdeverket, ble administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening, og første direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon. Myklebust begynte i Norsk Hydro allerede i 1971. I ti år var han generaldirektør og fortsatte i 2001 som styreformann, et verv han hadde inntil i vår. Han er styreformann i SAS og styremedlem i Norske Skog ASA. For å nevne noe.

Myklebust minner om den motstanden som eksisterte for noen år siden mot å få eksterne representanter inn i styrende organer ved universitetene.
- Det ble nærmest oppfattet som et angrep på universitetets integritet. Men når en sier ja til et slikt verv, bunner ikke det i noe ønske om å ødelegge for universitetet. Tvert imot. Motivet for de eksterne representantene er fullstendig sammenfallende med de internes: vi vil arbeide for at universitetet skal utvikle seg i best mulig retning, poengterer han.

- Forbløffende!

Myklebust får ofte høre universitetsfolk fortelle hvor spesielle de er og hvor annerledes universitetet er alt annet i samfunnet.
- Og visst er det sider ved universitetets historie, rolle og innretning som er ulik for eksempel en bedrift. Hovedoppgaven er ikke å tjene penger. Men tro meg: det er mye som er forbløffende likt! Det synes jeg ikke man burde bli overrasket over. Mennesker som arbeider i en bedrift og mennesker som arbeider ved UiO, kan noen ganger være til forveksling like, for eksempel i hva de er opptatt av, hvilke ambisjoner de har, hva de synes er vanskelig, mener han.

Mange peker på en økende markedsorientering ved universitetene og Myklebust som en representant for denne utviklingen.
- Vel, det avhenger i så fall av hvordan man definerer marked. For meg har det å gjøre med å hevde seg i konkurranse med andre og gjennom dét sikre seg ressurser til videre utvikling. Om en ikke hevder seg i konkurransen om ressursene, blir en hengende etter. Det er ikke tvil om at universitetet trenger store overføringer. Institusjonen er derfor nødt til å forholde seg til samfunnets forventninger, framholder han.

Gi dymanikk til samfunnet

Den tidligere Hydro-direktøren understreker hvilken viktig rolle universitetet spiller i dagens avanserte samfunn.
- Det krever en åpenhet fra universitetets side for å la seg påvirke av endringer i samfunnet og de forventninger samfunnet har til UiOs bidrag. Ut av det springer en rekke praktiske problemstillinger som ikke er ulike dem andre aktører i samfunnet står overfor når de er under omstilling.

Han peker på at både utdanning og forskning er sentrale byggesteiner i et samfunn som vil utvikle seg videre.
- Universitetet må sørge for å spille en tung rolle i en slik utvikling. Institusjonen skal sende ut i samtiden mennesker med kunnskaper som gir samfunnet dynamikk. En positiv utfordring for et universitet er å finne balansen mellom å beholde sitt særpreg og det å tilpasse seg endringer i samfunnet. Universitetets overordnede idégrunnlag er viktig og verdifullt. Men det er ikke statisk. I skjæringspunktet mellom innsikter i vår fortid og utfordringer i vår framtid, må UiO bidra til at vi stadig forbedrer vår kunnskaps- og kompetansebase.

- Ikke skremt!

Myklebust har erfaring fra store endringsprosesser i næringslivet.
- Jeg blir ikke akkurat skremt av endringstakten ved universitetet. Ta Kvalitetsreformen: mitt inntrykk i en tidlig fase var at reformen nærmest ble betraktet som "utidig innblanding i det vil holder på med". I dag vil de fleste ikke protestere på at dette var skritt i riktig retning. Så er det om å gjøre å ta vare på kvaliteten i fortsettelsen. For øvrig er jeg imponert over de ansattes vilje til å stå på i gjennomføringen av reformen, sier han.

Universitetsstyrets eksterne representant er opptatt av at UiO skal ha et aktivt samarbeid med næringslivet.
- De beste universitetene i verden har inngått i forpliktende samarbeid med næringsvirksomhet og dermed bidratt til å skape nye verdier. Det må Universitetet i Oslo også gjøre, sier han.

Universitetets randsone er en samlebetegnelse for enheter som UiO har samarbeidsavtale med, men ikke hører inn under universitetets kjernevirksomhet, som Forskningsparken AS og Birkeland innovasjon. Myklebust er ikke glad i dette begrepet.
- UiO er avhengig av å inngå i forpliktende allianser med andre aktører i samfunnet. 'Randsone' gir signaler om at dette er i ytterkant av interesseområdet, en slags venstrehåndsaktivitet. Det vitner om mangel på en klar oppfatning om hva en vil. UiO har en lang vei å gå for å omsette forskning til næringsutvikling. Det positive er at bevisstheten om at dette er en vei vi bør gå, har økt kraftig.

- Jeg liker det

Den 16. november er det møte i Universitetsstyret. Da samler Egil Myklebust på ny sine saksdokumenter sammen, dokumenter han har lest med øvet blikk, for igjen å innta sin plass rundt bordet i 'Kollegierommet'.
- Jeg liker det. Jeg liker å sitte i UiOs styre. Det er morsomt, spennende og ganske krevende både intellektuelt og relasjonsmessig. Relasjonene innad i Styret i en tidlig fase av ekstern representasjon, byr på utfordringer både til dem som kommer innenfra og utenfra institusjonen, sier han.

- Kommunikasjon er en viktig og krevende virksomhet ved et universitet. Adressatene for Styrets meldinger har store forskjeller i interesser og oppfatninger. De er taleføre og debattklare. Men vi må alle akseptere en nødvendig tilpasning til nye krav og forventninger for å lykkes med det viktigste: en sterk rolle for UiO i det norske samfunn.