Spiser atomer til frokost

Du synes kanskje det er langt mellom hjerteknuserne på Blindern? Trøsten får være at det finnes en atomknuser her. Den lyder navnet "Syklotronen" og har nettopp fylt 25.

RADIOAKTIV TRANSPORT: Eivind Olsen i farta med radioaktivt vann fra Syklotronen. Neste stopp: Kjeller.
Foto: Ola Sæther

Det er en ganske alminnelig onsdags morgen på Blindern. I teglsteinsbygningen nederst på campus, i kjelleren på Fysikkbygningen, sitter overingeniør Eivind Olsen omgitt av skjermer, blinkende små lamper og tusen små knapper og knotter.

Han styrer Syklotronen, den største eksperimentelle installasjonen ved UiO. Den befinner seg i rommet ved siden av, betryggende plassert bak metertykke vegger.

Lager radioaktivt fluor

Siden overingeniør Olsen kom på jobb for et par-tre timer siden, har han rukket å lage radioaktivt fluor: såkalt anriket vann er blitt bestrålt i Syklotronen. Oksygen er forvandlet til fluor.

Det skjer hver onsdag. Og det skjer fort. For radioaktiviteten faller med femti prosent på to timer. Klokka er blitt halv elleve på formiddagen. I en stor blybeholder har Olsen plassert en liten ampulle med radioaktivt vann. Han frakter beholderen på en tralle. Utenfor står en bil klar til å bringe de dyrebare dråpene til Institutt for energiteknikk på Kjeller. Her skal det radioaktive stoffet bygges inn i sukkermolekyler. Allerede klokka 13 er det radioaktive sukkeret ferdig og fraktes videre til Radiumhospitalet og Rikshospitalet.

Oppdager kreftceller

Én time senere er den første pasienten klar for undersøkelse. Hun får en injeksjon med radioaktivt sukker. Fordi kreftceller trenger mer energi enn friske celler, vil mer radioaktivt sukker samle seg i kreftcellene. Når legene så tar bilder med såkalt PET-teknikk (positron-emisjons-tomografi), lyser de radioaktive delene av kroppen opp. Slik er det mulig å se om pasienten har spredning og om hun bør opereres eller spares for inngrep.

- Sykehusene skulle gjerne hatt større forsyninger av radioaktive isotoper til kreftdiagnose og terapi. Sykehuset i Göteborg tagg oss nylig om forsyninger, men vi måtte si nei. Vi har ikke penger og kapasitet, forteller professor Magne Guttormsen ved Gruppen for kjerne- og energifysikk, Fysisk institutt.

Supernova-eksplosjoner

Syklotronen kommer til konkret anvendelse, men det er likevel den "ikke-resultatorienterte forskningen" som har første prioritet. Ved hjelp av Syklotronen kan forskerne studere atomkjerner: ladde partikler akselereres opp i svimlende fart ved hjelp av elektromagnetiske felter.

- Hovedprosjektet er å lete etter faseoverganger i kjernematerien. Tenk på is som smelter til vann. Vi varmer opp atomkjernen for å se hva som skjer. Atomkjernen bruker vi som et slags mikrolaboratorium for å studere forekomsten av grunnstoffer i vårt solsystem. Våre data er viktige for modellering av supernova-eksplosjoner, forklarer Guttormsen.

- Svært vellykket

- Syklotronen som grunnforskningsinstrument har vært svært vellykket. Og aldri har det vært så mye aktivitet som nå, konstaterer professor Finn Ingebretsen ved samme forskningsgruppe.
- Vi produserer bortimot én artikkel månedlig i internasjonale forskningstidsskrifter. Nylig hadde vi en artikkel i det prestisjetunge Physical Review Letters som ble valgt ut som populær frontartikkel i Physics News Update.

Ingebretsen forteller at Syklotronen på Blindern har akkurat den stråleegenskapen som forskerne ønsker.
- Det finnes få i verden av denne typen. 26 utenlandske forskningsgrupper har meldt sin interesse for å komme hit, om forholdene legges til rette. Men vi mangler penger, sukker han.
- Og vi har tre begavede postdoc-er som står i kø for å få stilling her. Det er sløsing med ressurser at de må gå i årevis på vent, framholder Guttormsen.
- Faktisk er jeg den siste som ble ansatt i professorstilling her - og det er 20 år siden!

Av Trine Nickelsen
Publisert 13. okt. 2004 12:10 - Sist endret 10. des. 2008 15:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere