Det juridiske fakultet inviterte til seminar den 19. oktober i Gamle festsal i Urbygningen, som nå formelig skinner etter den formidable og nylig avsluttede oppussingen. Både universitetsfolk, politikere, venner og familie hadde møtt fram for å feire Lucy Smith på hennes 70-årsdag, og for å få med seg debatt både om FNs barnekonvensjon, om farskap, samvær og omsorg, samt en debatt om universitetspolitikk.
Først - i alt!
46 år gammel ble Lucy Smith landets første kvinnelige dr.juris. Etter mange år som universitetslektor ble hun Norges første kvinnelige jusprofessor i 1987. Og i 1993 - vår første kvinnelige universitetsrektor. Og ikke nok med det: nå er hun blitt landets første kvinnelige jusprofessor emeritus!
Brutt mannsbastioner
- Vi har ønsket å hedre deg, Lucy, med en byste nå når du går
over i emeritienes rekker. Du har brutt viktige
mannsbastioner. Du har passert viktige milepæler i
fakultetets og universitetets likestillingshistorie. Du har
vist at det er mulig for kvinner å gjøre en glimrende
karriere, sa Johnsen, som la til at Lucy Smith har virket som
inspirasjon for begge kjønn.
- Hennes lederstil kan alle lære noe av, sa han, henvendt mot
den mannlige delen av publikum.
Bysten står i rommet som leder inn til Gamle festsal. Den er støpt i bronse og står på en sokkel av glass. Det er den anerkjente kunstneren Istvan Lisztes som har laget bysten. Lisztes er professor i skulptur ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han har utdanning fra Kunstakademiet i Budapest og har vært bosatt i Norge siden 1977.
Studentene ved fakultetet ga også sin hyllest til Lucy Smith: professoren fikk et sett med smykker og den største lesesalen i Urbygningen oppkalt etter seg. Studentrepresentantene viste fram navneskiltet i "gull" med påskriften: "Lucy Smiths sal".
- Her er eg heime
- Det er en enorm ære å representere universitetets flotte kvinner. Det har gått sent med kvinnenes inntog på UiO. Men når jeg ser alle de flotte stipendiatene vi har her på fakultetet, er jeg ikke bekymret for framtiden. Jeg ønsker å overbevise de unge kvinnene om at universitetet er det beste sted å være, sa jubilanten og avsluttet, med å framsi Aasmund Olavsson Vinjes dikt: "Her er eg heime", mens hun kastet et lite blikk opp på bysten.
Logg inn for å kommentere