Ikke-vestlige innvandrere sliter mest psykisk

- Ikke-vestlige innvandrere har to og en halv ganger så høy forekomst av psykiske problemer som nordmenn og vestlige innvandrere. Økt integrering synes å fungere som en beskyttende faktor mot slike problemer for innvandrermenn. For kvinner har det derimot ingen betydning, sier Suraj Thapa .

INTEGRERING: - For menn fra lavinntektsland tyder mye på at en opplevelse av god integrering i det norske samfunnet er den beste beskyttelsen mot psykiske problemer, sier stipendiat Suraj Thapa.
Foto: Ola Sæther

34-åringen fra Nepal er doktorgradsstipendiat ved Seksjon for internasjonal helse under Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin på Ullevål sykehus. Thapa presenterte sine funn på konferansen om urbanisering og helse i Folkets hus i Oslo 7.-9. oktober i regi av European Public Health Association (eupha.org). Thapa har med utgangspunkt i den store helseundersøkelsen for Oslo i 2000/01 sett på forskjeller mellom innvandrere fra henholdsvis lavinntektsland og høyinntektsland og nordmenn når det gjelder psykiske problemer.

Oslo-undersøkelsen

I Oslo-undersøkelsen, som var et samarbeid mellom Oslo kommune, Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet, deltok om lag 18 000 personer hvorav 3000 innvandrere. Som en del av undersøkelsen skulle alle deltakerne svare på et spørreskjema med ti spørsmål om psykisk helse.

- Det var her snakk om milde psykiske lidelser som at man føler seg redd eller engstelig, plutselig frykt uten grunn, matthet eller svimmelhet, følelse av å være lite verd, håpløshet om fremtiden, søvnløshet eller følelse av at alt er et slit. Andelen blant nordmenn og innvandrere fra høyinntektsland som hadde hatt slike plager den siste uka, var 10 prosent, mens den for innvandrere fra lavinntektsland lå på hele 25 prosent, forteller Thapa.

At ikke-vestlige innvandrere sliter mer psykisk, tror han kan skyldes større kulturelle forskjeller og at mange av dem har traumatiske opplevelser fra krig og tortur bak seg. Flyktninger hadde oftere psykiske problemer enn andre. Det var også forskjeller blant ikke-vestlige innvandrere. Folk fra Midt-Østen var mest utsatt, sørøstasiater minst, og kvinnene fra Midt-Østen og Øst-Europa mer enn mennene.

- For menn fra lavinntektsland tyder mye på at en opplevelse av god integrering i det norske samfunnet er den beste beskyttelsen mot psykiske problemer, mens for kvinner har det ingen påviselig betydning. Dette ønsker jeg å undersøke nøyere, sier Thapa.

- En liknende sammenheng mellom integrering og mental helse er påvist i andre vesteuropeiske land. I USA har derimot en undersøkelse blant meksikanere vist det motsatte: Vellykket integrering fører til en økning i psykologiske problemer blant mennene, noe som kan skyldes et økt forventnings- og arbeidspress.

Som virkemidler for å bedre innvandrernes mentale helse, fremhever Thapa økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og at det etableres mer kontakt mellom nordmenn og innvandrere, for eksempel ved at innvandrere i større grad tas opp i sosiale foreninger og klubber.

Egen helsetjeneste for innvandrere

- Myndighetene bør vurdere å opprette en egen helsetjeneste for innvandrere, særlig for dem som har hatt traumatiske opplevelser i hjemlandet. Det var kanskje ingen god idé å legge ned Psykososialt senter for flyktninger, sier Thapa. Hans veileder, professor i psykiatri Edvard Hauff, ledet senteret, som lå under UiO, fram til det ble nedlagt ved siste årsskifte.

- Kan det være spesielle trekk ved det norske samfunn som skjerper de psykologiske lidelsene blant innvandrerne?
- Det har jeg vanskelig for å si noe om ut fra Oslo-undersøkelsen. I en mindre undersøkelse jeg foretok som mastergradsstudent på Blindern, kom det fram at ikke-vestlige studenter anså sine norske medstudenter for å være heller kjølige og lite ivrige etter å etablere kontakt. Det tar tid å bli kjent med nordmenn, smiler Thapa som nå har vært i Norge i til sammen fire år.

Emneord: Medisin, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 14. okt. 2004 10:13 - Sist endret 10. des. 2008 15:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere