Universitetet i Oslo satser stort på sitt nye og høyst tverrfaglige program "Kulturell kompleksitet i det nye Norge": forskere fra fem fakulteter skal samarbeide og 27 millioner kroner satses over drøyt fem år. Målet er å gi både akademia og folk flest en bedre og dypere forståelse av den kulturelle virkeligheten i landet, hvor innvandrere nå teller sju prosent av befolkningen.
Vet ikke om hverandre
- Det er mange aktive miljøer på UiO som forsker på flerkulturalitet. Men miljøene vet ikke om hverandre. Det er ikke tvil om at et internt opplysningsprosjekt må til, mener Hylland Eriksen, som er daglig leder av programmet.
Og opplysningsarbeidet er i full gang. Samme dag som Uniforum gikk i trykken, ble det holdt et seminar der det nye programmets mål og visjoner ble presentert. Vi møtte Leirvik og Hylland Eriksen et par dager før arrangementet.
- Vi ønsker å få ideer og impulser fra våre naboland. Derfor har vi invitert to forskere fra Danmark og Sverige og bedt dem beskrive det de oppfatter som de viktigste utfordringene for forskningen på området. De to landene har som kjent valgt ganske ulike linjer både hva angår mengden innvandring og hvordan få til deltakelse hos innvandrergruppene. Norge befinner seg - som vanlig! - et sted imellom, konstaterer Leirvik og Hylland Eriksen.
De viser til at det i Danmark råder en sterkere forestilling
om det danske, enn tilsvarende i Sverige.
- Og nå strammer Danmark inn ytterligere, blant annet
skjerper de kravene til språkkunnskaper. Sverige har en langt
større andel innvandrere og fører en politikk som kan
betegnes som 'mild multikulturalisme': de ønsker integrasjon,
men uten assimilasjon, påpeker Hylland Eriksen.
- I Norge deler vi den svenske ideen om velferdsstaten. Samtidig står nasjonalismen sterkt hos oss. Sverige har minst like sterk tradisjon for sosialdemokratisk enhetstenkning som vi, men har likevel åpnet for multikulturalisme. Hos oss representerer Arbeiderpartiet enhetspolitikken. Kristelig Folkeparti er faktisk en klarere representant for multikulturalisme i Norge. Partiet er mer aktivt anerkjennende: det var Bondevik som ga godkjenning til den første muslimske skolen i Norge og som foretok det første offisielle besøk i en moské, minner Leirvik om.
Kritiske
De to forskerne er kritiske til mye av den forskningen som har vært drevet på innvandrere. De ulike gruppene har i stor grad vært studert hver for seg, som isolerte enheter. Nå er det isteden det dynamiske forholdet mellom og innen gruppene som skal utforskes.
- Det er umulig å forstå de endringsprosessene som skjer uten
å ha et relasjonelt perspektiv, poengterer Leirvik.
- Identitet formes og reformes i mye større grad enn
tidligere. Tenk på hvordan ulike trossamfunn og folk med
forskjellige religiøse identiteter reagerer på hverandre. Den
norske kirke har i løpet av hele nittitallet vært i
ansikt-til-ansikt-dialog med representanter for andre
trossamfunn. Nå er kirken ivrig etter å oppheve
statskirkeordningen. Ikke-diskrimineringsprinsippet er gitt
absolutt forrang. Det var utenkelig for ti-tolv år siden,
hevder Leirvik.
Et område forskerne er særlig opptatt av, er den
transnasjonale virkeligheten som innvandrere og den øvrige
befolkningen lever i.
- Det er ganske annerledes å være pakistaner i Norge i dag
sammenliknet med på syttitallet. Mobiltelefoner, Internett og
billige flybilletter gjør kontakten med hjemlandet tettere.
Innvandrerne får i større grad premisser fra landet de har
røtter i, påpeker Hylland Eriksen.
Privilegerte
- Som forskere er vi privilegerte som tilhører et
universitet, ettersom det gir muligheter til å drive
grunnforskning på feltet. Vi håper å reise mange spørsmål om
det kulturelle mangfoldet i Norge som ikke har vært stilt
tidligere. Men noen enkle svar finnes ikke. Nei, her er det
ingen raske utveier, konkluderer de to forskerne.
HUMSAM - Mandagsseminaret
På flere mandager i løpet av høsten holdes seminarer der noen av de viktigste forskningsmiljøene fra UiO på feltet skal presenteres. Sted: rom 221, Harriet Holters hus, Blindern. Tid: kl. 14.15-16.
25. oktober: Anne Hellum (jus),
8. november: Anne Julie Semb (statsvitenskap),
29. november: Knut Kjeldstadli (historie),
1. desember (merk datoen): Richard Jenkins (sosiologi,
Sheffield)
13. desember: Stan Hawkins og Jan Sverre
Knudsen (musikkvitenskap).
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere