Kjempevannliljen blomstret i natt

For første gang på 44 år holdt veksthuset i Botanisk hage nattåpent. 300 Oslo-folk valfartet i natt for å se verdens mest berømte vannlilje blomstre.

- Planten er inspirasjon og så flott at jeg ikke har problemer med å holde meg våken. Jeg har ikke sovet på flere døgn. Behøver ikke kaffe en gang. Så flott er det, sier Charlotte Sletten Bjorå .
Foto: Yngve Vogt

Primus motor Charlotte Sletten Bjorå på Botanisk Museum er i fistel. Hun har ikke sovet på to døgn. I natt åpnet hun dørene i det tropiske veksthuset. Da kunne Oslo-folk for første gang siden 1960 se en av de mest spesielle blomstringene i Botanisk hage. 300 fikk med seg begivenheten.

Den berømte kjempevannliljen, Victoria cruziana, som ble oppdaget i Amazonas i 1835, blomstrer bare en gang om året to netter på rad. Ved midnatt åpner den vakre blomsten seg noen timer før den lukker seg igjen. Første natten er den hvit. Andre natten rosa. Så visner den og råtner på noen timer.

Stemningsfylt

Skuespiller Per Christian Ellefsen feiret Victoria-blomsten ved å lese Johan Borgens hyllest, novellen "Victoria Regia". Da hadde skuespilleren stått stand by og ventet på begivenheten i to uker.

- Det var en fantastisk og stemningsfylt. Ute var det bekmørkt. Det var fakler fra inngangen til veksthuset. Inne var det lyst opp med stearinlys. Det var så vakkert. Den siste setningen i Borgen-novellen er "Victoria Regia smilte lumsk i skumringen". Jeg følte det slik, forteller Charlotte Sletten Bjorå.

Hun har ikke sovet siden lørdag morgen. Natt til søndag brukte Dagsrevyen åtte timer på et spesialopptak. De skulle filme overgangen fra knopp til blomst, men dessverre åpnet blomsten seg feil vei. I natt hadde Charlotte Sletten Bjorå et rush av intervjuer. Først i dag tidlig etter et intervju med Østlandssendingen ved sekstiden, fikk hun en times høneblund.

- Planten er inspirasjon og så flott at jeg ikke har problemer med å holde meg våken. Jeg har ikke sovet på flere døgn. Behøver ikke kaffe en gang. Så flott er det. Bare se utover dammen. Det er så vakkert, sier hun og vasser ute i den brune, gjørmete dammen for at Uniforum skal få et best mulig bilde.

Vannet holder behagelige 28 grader, men blir hver vår tilført ikke like behagelige 200 kilo kugjødselkompost.

Barnevakt for indianerbarn

Victoriaplanten har en spennende historie. Veksthuset ble bygd i 1876 ene og alene på grunn av planten. Den gangen var veksthuset det mest moderne i Europa.

- Alle i klassen med de tøffeste gutta hadde eget Victoriahus, men siden har det ikke skjedd noe. Dessverre.

Bladene er en halv meter brede og er så solide at de tåler femti kilo. Indianerne i Amazonas brukte bladene som barnevakt. Baksiden av bladene har et nettverk av luftfylte nerver. Det gir den sterke oppdriften. Den britiske arkitekten, Paxton, hentet inspirasjon fra planten da han bygde det berømte Krystallpalasset i England, forløperen til dagens drivhus.

Lunefull

De siste ukene har Charlotte Sletten Bjorå fulgt kjempevannliljen med iver. Hun visste den skulle blomstre, men visste ikke når.

- Planten er lunefull. Jeg har hatt ansvaret for planten de siste ti døgnene. Det første jeg gjorde hver morgen var å se om knoppen strakk seg over vannoverflaten. Skjedde det, kunne den blomstre i løpet av to til fire netter.

En spesiell type biller hjelper til med bestøvingen.

- Billene tiltrekkes av den fantastisk hvite sexy fargen. Om morgenen lukker blomsten seg. Da bader billene i masse deilig nektar hele dagen.

Når blomsten åpner seg igjen er billene dynket med pollen og klar til å bestøve andre vannliljer.

Når blomsten neste natt slipper ut billene trenger den ikke mer besøk. Da er blomsten rosa. Noen timer senere synker blomsten ned i vannet og råtner på noen timer.

Da Uniforum pratet med Charlotte Sletten Bjorå i dag tidlig kunne hun fortelle at blomsten allerede er på vei ned i det gjørmete bassenget.

Gjenoppliver tradisjon

Frem til 1960 hadde veksthuset kveldsåpent under blomstringen. I 1931 var interessen så stor at 9000 mennesker dukket opp. Nå ønsker Charlotte Sletten Bjorå å gjenopplive den fine tradisjonen.

- Dette er spennende. Man kan ikke la folk leve i den villfarelse at botanikk er kjedelig, ler hun.

Emneord: Forskning, Botanisk hage Av Yngve Vogt
Publisert 27. sep. 2004 11:11 - Sist endret 10. des. 2008 15:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere