Internett forandrer vitenskapen

- Forskernes bruk av Internett og IKT har gjort den uformelle delen av vitenskapen viktigere, sier UiO-forskeren Beate Elvebakk . 34-åringen mottok H.M. Kongens gullmedalje 2. september for sin doktoravhandling om kjemikernes bruk av Internett og IKT.

INTERNETT: - Den uformelle delen av vitenskapen blir lettere å stå ut med når den formelle informasjon er så lett tilgjengelig alle steder takket være Internett og IKT, konstaterer Beate Elvebakk.
Foto: Ola Sæther

Beate Elvebakk er tilknyttet Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved SV-fakultetet som post.doc.-stipendiat. Ved hjelp av samfunnsvitenskapelige og filosofiske teorier har hun i doktoravhandlingen forsøkt å forstå hvordan teknologibruk ikke bare er en praktisk forandring, men også påvirker brukerens oppfatning av verden. Hun har intervjuet 25 kjemikere ved Universitetet i Oslo.

- Jeg valgte å ta for meg kjemikerne fordi faget deres representerer en interessant blanding av teori og praksis. Jeg fant raskt ut at bruken av Internett forutsetter kjennskap til informasjons- og kommunikasjonsteknologi generelt. Derfor tok jeg også med et kapittel om IKT-bruk i avhandlingen. Innføringen av Internett på universitetene fra 1994 representerer derfor ikke noe paradigmeskifte i mine øyne. Men det er ingen tvil om at hastigheten og mengden av datautveksling har økt veldig på grunn av Internett, sier hun.

Forskningsfrontene beveger seg raskere

Hennes inntrykk er at forskerne er bevisste i sitt forhold til bruk av Internett. De benytter nettet på den måten som de finner er mest praktisk for dem, og e-post er uten tvil den vanligste bruken. - E-post har endret forskernes arbeidssituasjon ved at kommunikasjonen med kolleger går mye fortere enn tidligere. Det samme gjelder publisering fordi trykketiden er redusert. Det innebærer at nyhetsspredningen skjer kjappere slik at også forskningsfrontene beveger seg raskere enn før.

- Er du blitt overrasket over noe?
- Jeg hadde vel ikke på forhånd skjønt hvor computerisert kjemien er blitt og hvor liten tid dagens kjemikere bruker i laboratoriet. Kjemi har nærmet seg fysikken og har blitt et mer teoretisk fag. Prosesser som tidligere var et vitenskapelig område i seg selv, og som man kunne skrive artikler om, er nå helt automatisert på datamaskiner. Deler av fagfeltet er på denne måten blitt utdefinert av kjemien. Området for hva som er kjemi, blir nå definert av maskinene, konstaterer Elvebakk.

Uformell informasjon viktigere

- Forskerne reiser fremdeles til andre steder for å treffe kolleger, og det betraktes fortsatt som viktig å tilbringe tid i utlandet, sier Elvebakk.

- Det uformelle aspektet av vitenskapen er svært viktig. Du trenger kanskje å bli kjent med folk i noen sammenhenger, du trenger den uformelle samtalen for å komme opp med ting du ellers kanskje ikke ville ha nevnt, du kommer kjappere fram til resultater hvis du kjenner menneskene du snakker med, minner hun om.

- Den uformelle delen av vitenskapen blir lettere å stå ut med når den formelle informasjon er så lett tilgjengelig alle steder takket være Internett og IKT. Man ser tydeligere at det er den uformelle informasjonen det faktisk kommer an på når det gjelder vitenskapelig framdrift, fastslår Elvebakk.

Bruken av IKT har påvirket den vitenskapelige tenkningen i den forstand at forskerne nå kan stille spørsmål på helt andre måter enn før fordi man har et helt annet analyseapparat til rådighet.

- Man vil som oftest forsøke å stille seg spørsmål man vet man kan svare på, spørsmål man overhodet ikke kunne stille seg tidligere fordi datamaterialet ble for stort å behandle, sier Elvebakk.

Emneord: Forskning Av Lars Hoff
Publisert 23. sep. 2004 14:50 - Sist endret 10. des. 2008 15:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere