Første direktør i Birkeland innovasjon AS

Frank Larsen (46) blir første administrerende direktør i Birkeland innovasjon AS.
- Norge vil ikke lykkes med forskningsbasert nyskaping, om ikke Universitetet i Oslo er selve lokomotivet i denne satsingen, understreker han.

MENNESKENE BAK: - Det er menneskene bak forskningsresultatene som avgjør om noe skal bli en suksess eller ei, sier Frank Larsen.
Foto: Ola Sæther

Det er en suksessfull gründer som fra 1. november i år skal lede arbeidet med å legge til rette for patentering og kommersialisering av oppfinnelser gjort av universitetets ansatte. Den tidligere forskeren ved UiO har selv startet opp en bedrift som skulle vise seg å bli et lite industrieventyr.

- Før var jeg mest fokusert på teknologi for å få til nyskaping. Men det viktigste jeg har lært alle de årene jeg har holdt på, er å legge mindre vekt på teknologien, og desto mer på menneskene og fagkompetansen: Det er menneskene bak forskningsresultatene og produktideene som avgjør om noe skal bli en suksess eller ei, understreker den kommende direktøren.

Valgte næringslivet

Frank Larsen er født og oppvokst på Lillehammer. Han er biolog med mange år bak seg ved Universitetet i Oslo, hvor han har tatt doktorgrad innen genteknologi ved Det medisinske fakultet. I flere år har han drevet forskning ved Rikshospitalet og i Forskningsparken.

- For litt over ti år siden gjorde jeg et veivalg. Jeg bestemte meg for å prøve meg i industrien. I fem år var jeg forskningssjef i Dynal Biotec, som er kjent for de såkalte Uglestadkulene med sine mange teknologiske og medisinske bruksområder, forteller Larsen.

I 1998 startet han opp en bedrift sammen med to andre fra Dynal: GenoVision. Denne bedriften lager automatiserte systemer for rensing av genmateriale, fortrinnsvis til sykehuslaboratorier, en slags "vaskemasiner" for å isolere arvestoffer. For to år siden ble selskapet solgt til en av verdens største i dette markedet, det tyske selskapet Qiagen, for den nette sum av 220 millioner kroner. GenoVisions produkter har vært en kjempesuksess i Qiagen, og vil selge for over 100 millioner kroner i år. GenoVisions forskningsavdeling på Frysja fortsetter med produktutvikling for Qiagen.

- Jo, det ble en suksess - og dét mye takket være godt forskningssamarbeid med blant andre Radiumhospitalet og Ullevål sykehus. Bedriften er et eksempel på at ideer og satsinger i det små kan bli til noe stort, påpeker Larsen. De siste to årene har han hatt jobben som markedsdirektør med ansvar for alle Qiagens produkter, med kontor både i Düsseldorf og i Oslo.

UiO må være lokomotiv

- På spørsmål om hvorfor han søkte seg til Birkeland innovasjon, viser han til erfaringene han har fra forskning og næringsliv:
- Jeg har solid forskningsbakgrunn, jeg har selv vært innvatør, har industrierfaring og jeg har jobbet internasjonalt.

- Og dessuten: Etter å ha vært i utlandet har lysten til å få til noe i mitt eget land vokst seg sterk. Jeg tror det er et betydelig potensial for næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater her til lands. Men hvis vi skal lykkes, må Universitetet i Oslo etablere seg selv som selve lokomotivet. Her må UiO og forskningsmiljøene kjenne sin besøkelsestid, understreker Larsen, som tror at det særlig er biomedisin og informasjonsteknologi som har størst mulighet for kommersiell suksess.

- Grunnforskningen er grunnlaget

Frank Larsen mener holdningene til kommersialisering av forskningsresultater har endret seg siden han selv var forsker.
- Patentering er blitt mer utbredt, og det er flere som spør seg om den grunnforskning de driver, kan utnyttes kommersielt. Dette er en prosess som må fortsette, og det er en utfordring for meg å stimulere til det. For ennå får jeg høre at det er en motsetning mellom grunnforskning og anvendelse. Det mener jeg er feil. Grunnforskning er fundamentet for kommersialisering, og det er viktig å få forskerne til å se det, understreker Larsen.

De første årene vil Birkeland innovasjon AS legge til rette for og stimulere til idéskaping.
- Mangfoldet er grunnlaget for suksess. Vi vil hjelpe folk til å ta de første stegene. En pott med penger skal brukes på forskere med gode ideer. Vi skal undersøke om ideene har næringsmessige muligheter.

- Neste steg er å greie å velge blant de mange ideene. Den største utfordringen er ikke å starte opp bedrifter, men å velge riktig og stanse det som ikke har livets rett, understreker han.

- Å lede dette arbeidet blir svært spennende og utfordrende. Jeg gleder meg, sier Frank Larsen.

Fakta om Birkeland innovasjon AS

Det var i november i fjor at Universitetsstyret vedtok å opprette Birkeland innovasjon som UiOs 'Technology Transfer Office' (TTO).

Enheten har vært operativ fra 1. januar i år. I mai vedtok Universitetsstyret å etablere Birkeland innovasjon som et aksjeselskap.

Birkeland innovasjon AS skal ivareta UiOs rettigheter til forskningsresultater egnet til kommersialisering og vurdere kommersialiserbare resultater fra studenter og ansatte når næringslivet gjør bruk av forskningsresultater. Gjennom dette skal Birkeland innovasjon bidra til teknologioverføring til samfunn og næringsliv og til etablering av nye arbeidsplasser.

Selskapets aksjekapital er på 2 millioner kroner. I mange år framover vil selskapet være avhengig av offentlige bevilgninger, trolig i de nærmeste 10-15 år. Midler vil hovedsakelig komme fra FORNY-programmet til Norges forskningsråd, fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fra universitetet selv.

Emneord: Birkeland Innovasjon Av Trine Nickelsen
Publisert 1. sep. 2004 09:27 - Sist endret 10. des. 2008 15:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere