I kong Aleus' fotspor

Ifølge legenden var det kong Aleus som en gang i oldtiden fikk ni mindre landsbyer til å slå seg sammen og danne byen Tegea. Kongen gjorde byen til hovedstad i riket sitt og reiste her et stort tempel for gudinnen Athene.

Aleus plasserte etter sigende sin egen datter Auge som prestinne i templet for at hun her skulle leve et liv i kyskhet. Et orakel hadde nemlig fortalt ham at dersom datteren fikk en sønn, ville denne komme til å ta livet av onklene på morssiden. Men da Herakles, sønn av guden Zevs og den dødelige Alkmena, tok tilflukt i templet, gikk det galt. Auge ble forført eller kanskje voldtatt av den greske helten og fødte sønnen Telephus i hemmelighet.

I tiden som fulgte, ble Tegea rammet av pest og uår. Oraklene erklærte at ugjerninger i templet var årsaken, og Auge ble avslørt. Beretningene om hva som videre skjedde, varierer. Det fortelles at Aleus overlot datteren til sjømannen Nauplius for at han skulle ta henne av dage, men at han i stedet gav henne til kong Teuthras av Mysia. Barnet satte Aleus opp i fjellene for å dø, men gutten overlevde takket være et dådyr som diet ham etter å ha mistet sitt eget avkom.

Historiske fakta

På stedet hvor Aleus ifølge mytene reiste en helligdom for Athene, ble det senere bygd et enda større tempel. Da dette brant ned rundt 395 år før Kristus, gav byens innbyggere den berømte arkitekten og skulptøren Skopas fra Paros i oppdrag å bygge et nytt.

Det nye templet, som stod ferdig rundt 355 år f.Kr., var etter Zevs-templet på Olympia, det største på Peloponnes. Det var det første templet i denne delen av Hellas bygd utelukkende av marmor, og det hadde elementer fra alle de tre antikke stilarter - dorisk, jonisk og korintisk. Det framstod som høyt og smalt, med seks søylerekker med fjorten høye og tynne søyler i hver rad.

Denne helligdommen, kalt templet for Athena Alea, ble gravd ut av tyske og franske forskere i etapper fra 1879 til 1930-årene.

Norske utgravninger

I 1990 startet det nyopprettede norske instituttet i Athen nye utgravninger i Tegea i samarbeid med lokale myndigheter i området. Arbeidet ble ledet av professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Bergen, arkeologen Erik Østby.

- Bakgrunnen for utgravningene var at Erik Østby, som har tidlig gresk tempelarkitektur som sitt spesialområde, hadde oppdaget et sett av eldre fundamenter inne i templet, opplyser Knut Ødegård, nåværende bestyrer ved Det norske instituttet i Athen.

Han forteller at Østby fant rester både etter templet som brant i 395 og etter en serie enda tidligere kultbygg. Foran inngangen til de tidlige templene ble det funnet rester av en smie hvor det sannsynligvis ble laget religiøse gjenstander av bronse. Alteret til den eldre kultbygningen er derimot ikke blitt oppdaget.

- Templene var ikke forsamlingslokaler på linje med kirkebygg, men gudenes boliger. Alteret stod ikke inne i templet, men utenfor, vanligvis foran en inngang i østenden av bygningen, forklarer Ødegård og legger til:
- Det som er spesielt i Tegea, er at vi kan følge templets historie tilbake til 700-tallet f.Kr. Vi har også i tiltakende grad funnet enda eldre gjenstander, blant annet bronsealdergjenstander fra 1200-1300-tallet f.Kr., og det er ikke usannsynlig at det har eksistert en helligdom på stedet allerede så langt tilbake.

Athena Alea-templet i Tegea er, ifølge Ødegård, en av de få store helligdommene i Hellas hvor det fortsatt er mulig, med moderne utgravningsteknikker, å undersøke oppkomsten av helligdommene i bronsealder og tidlig jernalder. I andre helligdommer, som for eksempel Olympia, har utgravninger for mer enn 100 år siden fjernet sporene etter de enkle, tidlige bygningene, i mange tilfeller uten noen form for dokumentasjon.

Landskapsarkeologi

Det norske instituttet i Athen er fortsatt sterkt involvert i prosjekter i Arkadia. Knut Ødegård har siden 1998 fungert som koordinator for et større tverrfaglig landskapsarkeologisk prosjekt i området.

Han forteller at det i løpet av tre sommersesonger er blitt foretatt et feltarbeid i et område på ca. 30 kvadratkilometer som omfattet registrering av arkeologisk materiale i overflaten, pollenanalyse av jordprøver og geologiske undersøkelser.

- Formålet er å samle og bearbeide materiale og informasjon som kan belyse forholdet mellom bosetning, ressursutnyttelse og naturlig miljø fra bronsealder til tidlig nytid. Landskapsarkeologi gir et godt utgangspunkt for tverrfaglig arbeid. Geologer, biologer, arkeologer og folkeminnegranskere kan alle si noe om hvordan menneskene har brukt landskapet, bemerker han.

Knut Ødegård beskriver prosjektområdet i Arkadia som et ideelt studieobjekt med mer enn 5000 års relativt intensiv jordbruksaktivitet.
- Her er det mulig å studere langtidsvirkninger på landskapet av ulike politiske, økonomiske og sosiale systemer, påpeker han.

Funn på overflaten
Ødegård ledet selv det arkeologiske registreringsarbeidet i prosjektet.
- Hensikten med slik registrering på overflaten er å få et bilde av hva som ligger under jorda, sier han og forteller at opptil 30 personer deltok i arbeidet. Prosjektmedarbeiderne ble delt inn i grupper som gikk manngard med fem meters mellomrom. De involverte var utstyrt med plastposer for funn og telleapparater med én knapp for keramikkbiter og én for takstein. Biter av takstein på jordoverflaten gir for eksempel en klar indikasjon på hva som befinner seg under jorda. På bildet over er taket på en gårdsbygning fra romersk tid blitt pløyd ut.

- For hver 25. meter noterte vi tallene. I pausene vurderte vi funnene og avgjorde hvilke vi ville ta vare på. Vi fant blant annet slaggbiter fra en smie, fragmenter av statuetter fra en helligdom fra 600-tallet f.Kr., store mengder takstein og keramikk fra 400- og 300-tallet f. Kr. forteller Ødegård.
Bildet til høyre viser en statuett av en hest fra cirka 600 f.Kr. som er blitt funnet på bakken under registreringsprosjektet i Tegea.

- Tallene er siden blitt matet inn i et statistikkprogram som plotter funn inn som røde prikker på kartet. Desto rødere et område er, desto flere funn er det blitt gjort i området. Ut fra dette kan vi beregne sannsynligheten for funn ved utgravninger og anslå størrelsen på byen. Målsettingen er å lage et arkeologisk kartverk over den antikke byen som har ligget i området, opplyser Ødegård.

Pollenanalyse

Han forteller at prosjektet hadde en vegetasjonshistorisk komponent ledet av botanikeren Knut Krzywinski ved Botanisk institutt i Bergen.
- I Tegea er målsettingen i første omgang å finne ut mer om vegetasjonens karakter i antikken ved hjelp av pollenanalyser. Pollenanalyser foretas ved at man tar ut jordkjerner som analyseres, forklarer han.

Ifølge Ødegård er anselige mengder jord foreløpig ikke blitt analysert på grunn av manglende finansiering i Bergen.
- Men de analyser som er blitt foretatt, viser at kulturplanter ser ut til å ha blitt dominerende allerede i bronsealderen. Vi finner i stor grad planter som vokser i sammenheng med pløyd åker som grasplanter og valmuer. Det er også blitt funnet pollen fra cannabis, opplyser han.

Han forteller at prosjektet også omfattet geologiske undersøkelser. Geologene kartla elveløp og flomsedimenter. I arbeidet med å kartlegge lagene brukte geologene en georadar som også ble benyttet med hell på arkeologiske rester og fundamenter.

Nye høyteknologiske undersøkelser

I sommer skal arbeidet i Arkadia videreføres.

- Vi vil gjennomføre en mindre utgravning i helligdommen i hovedsak for å avslutte det som står igjen etter tidligere utgravninger. Dersom vi får finansieringen på plass, ønsker vi også å fortsette utgravningene for å forsøke å finne ut enda mer om de tidlige fasene av framveksten av helligdommen, sier Ødegård.

Han kan også fortelle om nye høyteknologiske undersøkelser av den antikke byen Tegea. Instituttet har leid et russisk team ledet av en geofysiker, til å foreta magnetometriske undersøkelser i området.

Ødegård forklarer at det dette instrumentet gjør, er å måle magnetisk spenning. I tillegg til jern har også brente gjenstander en magnetisme. Positive verdier, det vil si høye magnetiske verdier, kan for eksempel indikere en smie, en keramikkovn eller en grav. Negative verdier, eller unormalt lave magnetiske verdier, kan for eksempel skyldes en steinmur.

- I første omgang ønsker vi å teste ut teknikken og se hvordan den kan brukes. Vi håper å få vite mer om byen. Hvordan var den organisert? Hvor gikk murene? Hvor lå det helligdommer? Hvor har håndverkere hatt sine verksteder? Er vi ekstra heldige, kan vi for eksempel finne store offentlige bygninger og gatenett, sier Ødegård entusiastisk.

Greske myndigheter har tradisjonelt vært mest opptatt av kulturminner fra den antikke perioden. Ødegård forteller at dette er i ferd med å endre seg. Han ser mange muligheter for norske forskere i Arkadia.
- I middelalderen antar vi at bysentrum i Tegea var betydelig mindre enn i den antikke perioden. Vi vet også at byen da ble kalt Nikli. Ved siden av den middelalderske etterkommeren av Tegea, har vi også den relativt godt bevarte, men totalt ustuderte bysantinske festningsbyen Moukhli like i nærheten. Dette burde være noe for det gode norske middelaldermiljøet, mener han.

I Hellas graver amerikanerne i Korint, franskmennene i Delfi og tyskerne i Olympia. Norske forskere har funnet sitt arkeologiske eldorado i Arkadia.