Beregninger som Teknisk avdeling ved Universitetet i Oslo har
gjort, viser at det vil koste 4,25 milliarder kroner å sette
alle UiOs bygninger i skikkelig stand.
En rapport fra Mulitconsult, bestilt av Utdannings- og
forskningsdepartementet i 2002, antyder en prislapp på 2,8
milliarder kroner for å nå et akseptabelt nivå. Denne
analysen er imidlertid ikke basert på detaljerte befaringer.
Problemene akselererer
- Den største delen av bygningsmassen befinner seg på campus på Blindern. Bygningene er solide, men de tekniske anleggene er mange steder i svært dårlig forfatning. Anleggene har ikke vært skiftet ut eller rehabilitert siden bygningene var nye for 40 år siden eller mer. Tekniske installasjoner innen VVS (vann, varme og sanitær) og elektro er derfor langt fra å holde dagens standard, og på mange av heisene har vi bortimot daglig servicebesøk, forteller Frode Meinich.
Direktøren peker på at tilstanden for bygningene gradvis er
blitt verre.
- Bygningsmassen er nå så teknisk nedkjørt at det som var en
vedlikeholdsoppgave, er blitt en rehabiliterings- og
renoveringsoppgave. En skade fører gjerne til en ny skade;
som når et tak ikke blir tekt om og fører til lekkasjer og
skader på himlinger og gulvbelegg andre steder i bygningen.
Problemet er ikke bare økende, men akselererende,
understreker Meinich.
Ikke satt av penger
De senere årene har ikke universitetet satt av nok midler til å hindre forfall av sin bygningsmasse. Vedlikeholdsrammen har som regel ikke blitt utvidet når nye bygg er kommet til. Det har heller ikke vært gjort avsetninger til utskiftninger eller rehabiliteringer.
- Det er klart det burde vært satt av penger underveis. Nå er vi så fattige at vi bruker alle midler til reparasjoner og svært lite til vedlikehold. Store deler av vedlikeholdsbudsjettet går til å følge opp nye lovpålegg og forskrifter, forteller Meinich.
Han viser til Kjemibygningen på Blindern som eksempel på et
teknisk bygg der installasjonene er svært nedslitte.
- Statsbygg, departementet og UiO har konkludert med at det å
bygge nytt, er bedre og billigere enn å rehabilitere.
Preklinisk odontologi (PO-bygget) på Blindern er et annet
grelt ekspempel på hvor ille det er blitt. Her har den
ordinære virksomheten flyttet ut fordi huset ikke
tilfredsstiller de lovpålagte kravene til laboratoriebygg.
Det betyr at drøyt 9000 kvm midt på campus ikke blir
utnyttet, samtidig som vi leier over 100 000 kvm på det åpne
marked. Det er en utrolig klønete situasjon å være i, medgir
han.
Velger heller BI
Direktøren framholder at UiOs status som studiested,
arbeidsgiver og samarbeidspartner påvirkes av tilstanden på
bygningene.
- Studenter ville etter alle solemerker velge å studere på et
flunkende nytt BI i Nydalen framfor en sliten 60-tallsbygning
på Blindern, om betingelsene ellers var like. Mange steder på
UiO lider forskning og undervisning på grunn av dårlige
lokaliteter. Flere teknologiske miljøer og laboratorier er
allerede flyttet eller blir i framtiden lagt utenfor UiOs
egne bygninger, fordi lokalene ikke tilfredstiller forskernes
krav, forteller han.
Direktøren peker på Harriet Holters hus på Blindern som et
godt rehabiliteringsprosjekt. Prosjektet er utført av Teknisk
avdeling og med egne midler.
- Det viser at det ikke er bygningene i seg selv det er noe i
veien med, men manglende innsats på vedlikehold. Dette huset
er et synlig bevis på hvor fint det kan bli om vi bare får
midler nok til å gjennomføre våre prosjekter.
Må ha friske midler
I løpet av de tre siste årene er til sammen 125 millioner kroner blitt forhåndsdisponert til bruk for ombygging og rehabilitering. Midlene er blant annet gått til utskifting av PCB-holdige lysstoffrørarmaturer for 30 millioner kroner og rehabilitering av mindre arealer. Disse pengene har Teknisk avdeling imidlertid "lånt" av UiOs likvide midler og skal tilbakebetales over tid. Noen friske midler har det ikke vært snakk om.
- På kort sikt må vi løfte vedlikeholdsnivået opp på et slikt nivå at forfallet ikke fortsetter. Tildelingen til vedlikehold bør dobles fra 33 til 65 millioner kroner årlig. Dernest må vi få et høyere tempo på rehabilitering av bygninger enn vi har hatt til nå. Beløpene som trengs, er så store at de ikke kan tas over UiOs ordinære budsjett. Dette vil kreve langsiktig jobbing på det politiske plan. En løsning kan være å få økte tilskudd for å gå inn under en husleieordning hos Statsbygg eller andre hvor vi slipper å stå for driften selv, sier Meinich.
Vedlikeholdssituasjonen på UiO var oppe som diskusjonssak under forrige møte i Universitetsstyret (4. mai). Styret gikk inn for å lage en langtidsplan for vedlikehold for de neste ti årene.
Eier 403 000 kvm.
Leier 115 000 kvm.
Eldste bygningene fra midten av 1700-tallet
Nyeste ferdigstilt på 1990-tallet
80-250 år: 19 prosent
60-70 år: 9 prosent
20-50 år 56 prosent
0-10 år (eller rehabilitert i samme periode): 16 prosent
Teknisk avdelings beregninger:
Elektriske anlegg: oppgraderinger og utskiftninger 550 millioner
Heiser: utskifting og oppgradering 100 millioner
VVS-anlegg: utskifting og ombygging 800 millioner
Bygningsmessige følgekostnader for VVS-anlegg 300 millioner
Bygningsmessige oppussinger og rehabilitering 2500 millioner
TOTALT 4,25 milliarder kroner
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere