UiO hadde betydelige overføringer fra 2002 til 2003, nærmere
bestemt 262 millioner kroner.
- Det var bevisst, knyttet til iverksettingen av
Kvalitetsreformen, påpeker Stein Helgesen. Hvor mye penger
som står ubrukte ved dette årsskiftet, er ennå ikke helt
klart.
- I oktober regnet enhetene med et beløp på under 100 millioner kroner. Det er viktig for vår troverdighet at vi kommer under fjorårstallet for overføringer, understreker han.
- Problem for UiO
UiO har åpnet for fri overføring fra år til år, både positivt
og negativt resultat. Økonomidirektøren er bekymret for at
store overføringer over tid kan bli et problem for UiO.
- Det kan gi inntrykk av at vi har mer penger enn vi har
behov for, sier han.
- Slik jeg ser det, er det ikke problematisk at vi overfører
midler fra et år til et annet, så lenge vi kan dokumentere
hvorfor, poengterer Helgesen.
UiO har to hovedinntektskilder, nemlig midler bevilget over Statsbudsjettet og midler fra andre eksterne kilder. Det ligger an til overføringer på til sammen 255millioner kroner.
- Betydelig pengebruk i høst
- Det er den bevilgningsfinansierte delen av budsjettet som er bekymringsfull. Nå står 235 millioner kroner ubrukte. Det forventes betydelig høyere pengebruk i løpet av høsten, slik at beløpet kan gå noe ned. Prognosene som enhetene har kommet med etter oktoberregnskapet, vil bety overføringer til neste års budsjett på 82 millioner kroner av de bevilgningsfinansierte midlene. Det betyr at vi sitter igjen med cirka tre prosent av budsjettet ved årsskiftet, framholder Helgesen.
- Om vi kommer ned på 100 millioner kroner, er det i seg selv
ikke så urovekkende, forutsatt at vi vet hvorfor vi
ikke har brukt pengene. Normalt har en organisasjon penger
til overs. Og UiO er en svær butikk med en omsetning totalt
på nærmere fire milliarder kroner.
Det er ikke noe mål for UiO å havne på null i overføringer.
For oss er det viktig at vi havner på plussiden. Tre prosent
er ganske nær treff, mener han.
Mer offensiv pengebruk
- Hvordan forklarer du at overføringene lenge har ligget
an å bli betydelige?
- Forsiktighetsfaktoren er høy på universitetet og
sparekulturen utbredt. Midlene er svært desentralisert.
Innføringen av Kvalitetsreformen har ført til at mange har
vært ekstra forsiktige fordi de ikke helt har visst hva den
ville kreve av ressurser.
Helgesen mener det kan være behov for å diskutere en noe mer
offensiv pengebruk ved UiO.
- Det er viktig for UiO at vi bruker totalen best mulig.
Spørsmålet er: Får institutter og fakulteter gjort det de har
planlagt? Hvis ja, og disse likevel sitter igjen med penger,
er det bra. Om pengene ikke er brukt opp fordi enhetene ikke
har klart å få utført det de skulle etter sine planer, er det
derimot bekymringsfullt.
- Er enhetene flinke nok til å periodisere?
- Budsjettering og oppfølging blir bedre og bedre. Men nei,
vi er ikke flinke nok til å periodisere aktivitetene gjennom
året. Budsjettering foretas gjerne summarisk med tilnærmet
lik fordeling per måned, mens aktiviteten varier noe mer.
- Resultatet er ofte et økende pengeforbruk like før årsskiftet. Da er det viktig at pengene blir brukt på de aktivitetene som er planlagt, og at enhetene ikke foretar store "tilfeldige" innkjøp. Vi prøver å følge dette nøye. Vi må unngå å komme i en situasjon der vi bruker penger bare for å bruke. Det ser ut til at det går den rette veien, men vi har ennå et godt stykke vei å gå før vi har god nok økonomisk styring, hevder Helgesen.
- Få pengene i arbeid!
Han understreker at de ubrukte midlene UiO sitter med, bør tas i bruk.
- Det er viktig å få penger i arbeid. Derfor kan det være aktuelt å forskuttere der vi synes det er viktig. Vi kan ikke vente på at enhetene som pengene er tildelt, har noe å bruke dem på. Er det enheter som sitter igjen med millioner på sitt budsjett, vil vi sette disse midlene inn i andre aktiviteter. Det er store behov innenfor infrastruktur, særlig på bygningssiden, forteller han.
- Store utfordringer
- UiO er en svært kompleks bedrift. Vi har mange individualister. De vil vi ha, de skaper nytt og trekker oss videre. Men det krever sitt å få til god styring ved denne institusjonen. Jo, vi har store utfordringer på økonomisiden, medgir direktøren.
Logg inn for å kommentere