Vil samle språkforskere i ett institutt

- Språk, litteratur og kultur er ingen naturlig enhet, mener fire professorer og språkvitere ved HF-fakultetet. De ønsker å samle fakultetets språkforskere innenfor et stort institutt for språk og vil samtidig skille ut litteraturvitenskap og kulturfagene.

VIL FORENE: Språkforskerne Helge Lødrup, Kjell Johan Sæbø, Hans Petter Helland og Jan Terje Faarlund.
Foto: Ola Sæther

- Det vi ser for oss, er et stort institutt hvor all språkvitenskap samles, sier Helge Lødrup, professor ved Institutt for lingvistiske fag (ILF). Han får støtte fra Jan Terje Faarlund ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap(INL), Hans Petter Helland ved Klassisk og romansk institutt(KRI) og Kjell Johan Sæbø ved Germanistisk institutt.

Får de fire oppfylt sitt ønske, vil dette også berøre Institutt for østeuropeiske og orientalske studier (IØO) og Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA).

- Dagens institutter er bygd opp rundt de gamle studiefagene med grunnfag og hovedfag. Med etableringen av studieprogrammer er det vanskelig å finne gode argumenter for å videreføre en slik organisering, hevder Hans Petter Helland.

Tiden har løpt fra studiefagene

Tiden har, ifølge de fire, løpt fra de gamle studiefagene på flere måter.
- De gamle instituttstrukturene er basert på et tradisjonelt filologisk fagsyn. Den kommende generasjonen vil måtte spesialisere seg i større grad enn foreldregenerasjonen, sier Sæbø. Han betegner skillet mellom Institutt for lingvistiske fag og de fem andre språkinstituttene som unaturlig.
- Dette gir seg bisarre utslag, hevder han og viser til en nasjonal evaluering av den lingvistiske forskningen i Norge.
- Ved UiO har internasjonale eksperter evaluert forskningen ved ILF som UiOs forskning på dette feltet. Evalueringen kunne ha falt ut annerledes med en definisjon som inkluderte lingvistene ved de fem andre språkinstituttene, påpeker han.

- Vi har opplevd en veldig vitenskapeliggjøring av både språkvitenskap og litteraturvitenskap. Fagdisiplinene er blitt langt mer teoretisk orienterte og langt mer internasjonaliserte. Å rendyrke disiplinene i to miljøer, er en måte å møte kravet om internasjonalisering av undervisningen på, supplerer Jan Terje Faarlund.

- Hører egentlig tysk grammatikk mer naturlig sammen med kinesisk grammatikk enn med tysk litteratur?

- Ja, svarer Jan Terje Faarlund kontant. - Det viktigste ved språkvitenskapelige studier og forskning er å få innsikt og forståelse for språkets struktur og utvikling og for likheter og forskjeller mellom språk. Vi bruker de samme metoder og teorier enten vi underviser i tysk eller kinesisk, sier han og legger til at det selvfølgelig eksisterer ulike retninger og skoler også blant lingvister og språkvitere. - Slik skal det være, og et felles institutt vil legge forholdene til rette for fruktbar diskusjon og meningsutveksling, sier han.

De fire understreker at det fortsatt skal være samarbeid og forbindelser mellom språk og litteratur. - Vi innser selvfølgelig at koordinering og samarbeid over institutt- og programgrenser er nødvendig og ønskelig, blant annet i forbindelse med lærerutdanningen. Men slik vi ser det, er det like naturlig for språkvitere å samarbeide med psykologer og sosialantropologer som med litteraturvitere, sier Faarlund.

Emneord: Lingvistikk Av Grethe Tidemann
Publisert 30. okt. 2003 14:11 - Sist endret 10. des. 2008 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere