- Etablering av et eget institutt for språkvitere vil innebære en oppsplitting av velfungerende enheter, hevder Einar Bjorvand. Han tror et klart flertall av de ansatte ved IBA, KRI og GI vil motsette seg dette. - I mange små fagmiljøer er ikke engang en slik oppsplitting mulig, legger han til.
Ser språk, litteratur og kultur som en enhet
Det er ifølge Bjorvand ikke naturlig å operere med et klart og entydig skille mellom språk og litteratur. - Vi ser språk, litteratur og kultur som en enhet. Slik er det også i skolefaget, og det er lett å se at det er lektor- og adjunktprogrammet som blir den store taperen med en slik modell.
Bjorvand ser ikke etableringen av et felles språkprogram som
et argument for å danne et institutt for språk og viser til
at litteratur og kultur inngår som en obligatorisk del av
språkprogrammet.
- Det kreves minimum 30 studiepoeng i litteratur eller
kultur, herunder minst ti studiepoeng i litteratur, påpeker
han.
Vil svekke språkkompetansen
Han frykter at en oppsplitting av instituttene vil bidra til å redusere språkkompetansen. - Hos oss er det en styrke at alle våre lærere oppfatter seg som engelsklærere, enten de underviser i språkvitenskap eller litteratur. Dersom litteraturviterne forsvinner til et institutt for litteratur, vil det innebære en svekkelse av den generelle språkkompetansen i enheten, sier han.
Et bedre alternativ ved en omorganisering av fakultetet i
færre og større enheter, mener han er et stort
Europa-Amerikainstitutt bestående av IBA, KRI, GI og
slavister fra Institutt for østeuropeiske og orientalske
studier.
- Vi bevarer allerede eksisterende og velfungerende enheter
og unngår samlokaliseringsproblemer. Dette er en løsning som
vil gi gode betingelser for samarbeid, sier han og trekker
fram SPRIK-prosjektet (Språk i kontrast) som et eksempel. -
Dette samarbeidet vil kunne fungere utmerket innenfor en slik
sammenslutning, sier han.
Logg inn for å kommentere