Foreslår et Europa-Amerika institutt

Ideen om et eget institutt for språk møter motstand spesielt blant mange av HF-fakultetets litteraturvitere. - En slik løsning er verken ønskelig eller mulig, mener bestyrer ved Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA), Einar Bjorvand . Han foreslår i stedet et Europa-Amerika institutt.

VIL SPLITTE: - Et eget institutt for språkvitere vil innebære en oppsplitting av velfungerende enheter, hevder Einar Bjorvand.
Foto: Ola Sæther

- Etablering av et eget institutt for språkvitere vil innebære en oppsplitting av velfungerende enheter, hevder Einar Bjorvand. Han tror et klart flertall av de ansatte ved IBA, KRI og GI vil motsette seg dette. - I mange små fagmiljøer er ikke engang en slik oppsplitting mulig, legger han til.

Ser språk, litteratur og kultur som en enhet

Det er ifølge Bjorvand ikke naturlig å operere med et klart og entydig skille mellom språk og litteratur. - Vi ser språk, litteratur og kultur som en enhet. Slik er det også i skolefaget, og det er lett å se at det er lektor- og adjunktprogrammet som blir den store taperen med en slik modell.

Bjorvand ser ikke etableringen av et felles språkprogram som et argument for å danne et institutt for språk og viser til at litteratur og kultur inngår som en obligatorisk del av språkprogrammet.
- Det kreves minimum 30 studiepoeng i litteratur eller kultur, herunder minst ti studiepoeng i litteratur, påpeker han.

Vil svekke språkkompetansen

Han frykter at en oppsplitting av instituttene vil bidra til å redusere språkkompetansen. - Hos oss er det en styrke at alle våre lærere oppfatter seg som engelsklærere, enten de underviser i språkvitenskap eller litteratur. Dersom litteraturviterne forsvinner til et institutt for litteratur, vil det innebære en svekkelse av den generelle språkkompetansen i enheten, sier han.

Et bedre alternativ ved en omorganisering av fakultetet i færre og større enheter, mener han er et stort Europa-Amerikainstitutt bestående av IBA, KRI, GI og slavister fra Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.
- Vi bevarer allerede eksisterende og velfungerende enheter og unngår samlokaliseringsproblemer. Dette er en løsning som vil gi gode betingelser for samarbeid, sier han og trekker fram SPRIK-prosjektet (Språk i kontrast) som et eksempel. - Dette samarbeidet vil kunne fungere utmerket innenfor en slik sammenslutning, sier han.

Emneord: Lingvistikk Av Grethe Tidemann
Publisert 30. okt. 2003 14:20 - Sist endret 10. des. 2008 15:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere