Universitetsansatte protesterte mot økt markedsstyring

Over 4300 universitets- og høgskoleansatte har skrevet under på et opprop mot økt markedsstyring. Underskriftene ble overlevert statsråd Kristin Clemet onsdag 24. september, dagen etter at Ryssdal-utvalget leverte sin innstilling. Overleveringen ble foretatt av professorene Geir Ellingsrud, Astrid Nøklebye Heiberg, Henning Jakhelln og Ole Didrik Lærum.

PROTESTERTE: Jusprofessor Henning Jahkhelln var en av professorene som leverte 4300 underskrifter til statsråd Kristin Clemet i protest mot økt markedsstyring av universitetene.
Foto: Trine Nickelsen

- Vi som er initiativtakere til oppropet mener at stiftelsesmodellen, eller andre former for modeller hvor institusjonene blir egne rettssubjekt, ikke passer som styringsform for institusjoner som har utdanning og forskning som hovedoppgaver, sier professor Geir Ellingsrud ved UiO i ei pressemelding fra Forskerforbundet. Han er en av 29 professorer som har tatt initiativet til oppropet.

I desember 2002 nedsatte statsråd Kristin Clemet et utvalg som har kommet med forslag til et felles lovverk for private og statlige læresteder for høyere utdanning. Ryssdal-utvalget har også utredet og fremmet forslag om at universiteter og høgskoler omgjøres til selveiende stiftelser. Ryssdal-utvalget la i går fram en delt innstilling. Stridens eple er blant annet forslaget om løsrivelse fra staten gjennom å gjøre universiteter og høgskoler til selveiende stiftelser.

- Universiteter og høgskoler er i dag organisert som forvaltningsorgan med utvidete fullmakter. Det gir tilstrekkelig frihet og handlingsrom, mener underskriverne på lik linje med mindretallet i Ryssdal-utvalget. - De ansatte har hatt en betydelig innflytelse gjennom sine valgte styrende organer og ledere. I utvalgets forslag vil eksterne representanter utgjøre flertallet av styret. Dermed vil landets viktigste institusjoner for forskning og høyere utdanning kunne miste sitt kollegiale selvstyre og sin uavhengighet, går det fram av protesskrivet.

Etter underskrivernes mening vil stiftelsesmodellen innebære en ansvarsfraskrivelse fra statens side som vil få store økonomiske og organisatoriske konsekvenser. Muligheten for Stortinget til å sikre helhet og mangfold i studietilbudene vil svekkes. En stiftelseslignende modell slik flertallet foreslår, vil bety større grad av fokus på eksterne inntekter og markedsstyring som svekker forskningens frihet og uavhengighet.

Emneord: Universitetspolitikk
Publisert 24. sep. 2003 12:40 - Sist endret 10. des. 2008 16:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere