Når man ikke ser snøen for bare trær

Hva gjør man når man ikke ser snøen for bare trær? Dagrun Vikhamar fra Geografisk institutt ved UiO har utviklet en metode som gjør det mulig å beregne snødekning i skogsområder ved hjelp av satellittbilder. Dette kan bidra til en mer forutsigbar strømproduksjon.

SNØ I SKOG: Doktorgradsstipendiat Dagrun Vikhamar har ved hjelp av satellittbilder utviklet en metode til beregning av snø i skog.
Foto: Lars Hoff

Dagrun Vikhamar fra Geografisk institutt ved Universitetet i Oslo har skrevet doktoravhandling om satellittkartlegging av snødekning i skog. I avhandlingen har hun utviklet en klassifikasjonsmetode for å kartlegge snø i skogsområder ved å benytte optiske satellittbilder og egnede skogkart. Metoden er blitt testet ut i to forskjellige skogsområder i Sør-Norge og ett i Sveits ved hjelp av bilder fra jordobservasjonssatellitten Terra-MODIS som kretser ca. 700 km over jordoverflaten.

Vanskelig kartlegging

- Kartlegging av snø i skog fra satellitt er vanskelig fordi trærne tildekker mye av snøen på bakken. Satellittbildene består av piksler, eller bildeelementer, som hvert dekker et areal på ca. 500x500 meter. Hvert piksel har en spektralsignatur. Ved å dekomponere denne signaturen, eller fargespekteret, ned til enkeltbidragene fra snø, trær og bar mark, kan man bestemme snødekningsgraden i hvert enkelt piksel, forklarer Vikhamar.

I Norge produseres 99 prosent av all elektrisitet ved hjelp av vannkraft, og snø utgjør 25-50 prosent av nedbøren. Kraftbransjen trenger blant annet å vite snødekningen og hvor fort snøen smelter for å planlegge strømproduksjonen. Vikhamars metode gjør det mulig å regne ut total snødekning innenfor nedbørfeltet til et vannkraftmagasin.

- Ved å benytte satellittbilder fra hver skyfrie dag, kan man også beregne snøsmeltingen. Kjenner man i tillegg gjennomsnittlig snødybde og -tetthet, kan man ved hjelp av en hydrologisk modell regne ut hvor mye vann som vil bli tilført et vannkraftmagasin i en gitt periode. Jo mer skog innenfor nedslagsfeltet til et kraftmagasin, jo mer nytte vil man kunne ha av metoden, mener Vikhamar. Metoden tar også hensyn til ulike skogtyper, det vil si tetthet av trær og treslag.

Etterprøving mulig

- Jeg har fått god støtte og hjelp fra Norsk Regnesentral i Oslo. På enkelte klarværsdager og på kort varsel har jeg sammen med forskere fra fjernmålingsgruppen ved Regnesentralen tatt turen opp til testområdene i Gålå-Kvitfjell for å måle refleksjonen fra snøen i ulike bølgelengder, som skal tilsvare spektralsignaturene fra satellittbildene. Det har også vært mulig å etterprøve metoden ved å sammenlikne satellittbildene med flyfotoer av testområdene samme dag. Da får man eksakt viten om snødekning i et område, forteller hun.

Metoden kan også benyttes til flomvarsling og i klimaforskningen, håper Vikhamar. Hun er nylig blitt engasjert for ett år som forsker ved Høyskolen i Gjøvik, Avdeling for teknologi, i et prosjekt ledet av Norsk Romsenter. Her skal hun være med å overvåke vegetasjonen i Norge. Torsdag 13. februar forsvarte hun sin doktoravhandling for dr.scient-graden ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Forskning Av Lars Hoff
Publisert 14. feb. 2003 11:26 - Sist endret 10. des. 2008 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere