Rektor Underdal sikter til at forholdsmessig får Universitetet i Oslo mindre enn mange av de andre institusjoner det skal konkurrere med. Regnet pr student får Universitetet i Oslo eksempelvis bare 55 prosent av det beløp som bevilges til Universitetet i Tromsø.
Underdal mener i utgangspunktet at Tromsø skal ha mer enn Oslo på grunn av beliggenhet og fagportefølje, men tallene sier likevel noe om at myndighetene overvurderer stordriftsfordelene i Oslo. Utgangspunktet for å konkurrere både med innenlandske og utenlandske institusjoner blir meget krevende når Universitetet i Oslo holdes på en så slank diett.
- Stor kreativitiet
- Mange er nok overrasket over at Universitetet i Oslo har klart å legge om mesteparten av sin utdanning på meget kort tid. Innsatsen og kreativiteten i miljøene som har laget de nye studieprogrammene, har gitt nye og spennende resultater, sier rektor Underdal.
- Men studiereformen er blitt møtt med atskillig
skepsis?
- Ja, det er riktig. Men også mange av skeptikerne har
bidratt med gode ideer. Og mange av våre yngre medarbeidere
har fått nye muligheter til å utfolde seg i dette arbeidet.
- Likevel sier mange at den akademiske kvaliteten vil
synke med studiereformen?
- Jeg er mer optimistisk. Vi har en god del å hente gjennom
bedre tilrettelegging, både faglig og pedagogisk. Som
grunnlag for en forskerkarriere vil nok den nye
mastergradsutdanningen kunne komme til kort sammenlignet med
det gamle hovedfaget. Men for de fleste andre formål tror jeg
at de nye bachelor- og masterprogrammene vil være på høyde
med og kanskje til og med bedre enn de gamle gradene. Husk at
de fleste av våre kandidater går inn i andre yrker.
- Hvordan skal dere kompensere for det hovedfagsarbeidet
oppnådde?
- Det må vi gjøre gjennom en målrettet og god
forskerutdanning. Vi er i gang med å gjennomgå studieplanene
med sikte på å styrke forskerutdanningen.
Utdanning hjemme, studieopphold ute
- Klarer Universitetet i Oslo å møte konkurransen om
studentene fra utlandet?
- Vi vil legge til rette for at studentene får
utenlandsopphold som en del av studiet ved UiO - både for
hente faglige impulser, lære språk og bli kjent med et annet
samfunn. Vi har åpenbart tapt noe på "folkevandringen" til
Australia de siste årene, og innstiller oss på hardere
konkurranse også fra andre land. Men jeg tror mange vil ønske
å kombinere utdanning hjemme med studieopphold ute, i vår
regi.
- Hva er du mest spent på i 2003?
- Søkningen til de nye studieprogrammene. Jeg er ikke
bekymret for det totale søkertallet til Universitetet i Oslo.
Men det er viktig for oss at det blir en rimelig fordeling på
de 66 lavere grads programmene som er opprettet. Hvis søkerne
strømmer bare til de mest populære studieprogrammene, får vi
problemer. Det er grenser for hvor mye vi kan justere
kapasiteten i forhold til etterspørselen.
- Har universitetet fortsatt råd til å beholde de små
språkfagene og smale varianter av realfagene uten mange
studenter?
- Der viktige samfunnshensyn taler for å opprettholde et fag
vi ikke tjener penger på, er vi fortsatt innstilt på å gjøre
det - særlig dersom vi har høy faglig kompetanse i faget. Men
det er naturligvis grenser for hvor mange slike fag vi kan
holde gående når vi nå får betalt etter hvor mange studenter
som gjennomfører studiene.
Rektor ser også med spenning på hvilken effekt opprettelsen av blant annet tre nye sentre for fremragende forskning vil gi. Han tenker ikke minst på søkningen av godt kvalifiserte stipendiater og andre vitenskapelige medarbeidere. Et viktig mål med å opprette disse sentrene er å trekke til seg fremragende talenter fra utlandet. I løpet av 2003 vil vi få de første indikasjoner på om dette lykkes.
Logg inn for å kommentere