Kristin Clemet seier seg lei for EFTA-dom

- Det var ikkje særleg overraskande at EFTA-domstolen ville gå imot øyremerkte vitskaplege stillingar for kvinner. Me vil likevel halda fram med å be universitet og høgskular om å få fleire kvinner inn i slike stillingar. Men det vil bli meir aktuelt å bruka mentorordningar for kvinner og andre tiltak enn øyremerking for å få det til, seier utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet til Uniforum.

LEI SEG: StatsrådKristin Clemet seier seg lei for at EFTA-domstolen går imot øyremerking av vitskskaplege stillingar for kvinner.
Foto: Martin Toft

Kristin Clemet viser til at Utdannings- og forskingsdepartementet kjem til å halda fram med å krevja måltal for likestillingsarbeidet ved universitet og høgskular.
- Gjennom Kvalitetsreforma står dei også friare til å setja i gang nye verkemiddel for å få ei betre fordeling av kvinner og menn i vitskaplege stillingar. Fantasien og kreativiteten i likestillingsarbeidet er mykje større i dag enn for ti år sidan. Det finst andre tiltak enn kvotering og øyremerking. Difor trur eg ikkje arbeidet for å få fleire kvinner inn i akademiske stillingar er sett tilbake på grunn av denne dommen, understrekar ho. Ho viser også til tall som illustrerer at Noreg ikkje kjem så verst ut når det gjeld talet på kvinner i akademia i høve til land som Danmark, Tyskland og Storbritannia.
- Men eg har opplevd eit svært stort engasjement i denne saka frå dei vitskapleg tilsette ved universiteta og høgskulane dei gongene eg har besøkt dei, seier ho til Uniforum.
- Eg seier meg lei for at me nå blir hindra i å bruka eit tiltak som har vist seg å være godt for å auka talet på kvinner i leiande stillingar på dette området, meiner Clemet.
Ein konsekvens av at EFTA-domstolen i dag altså har sagt nei til øyremerking av vitskaplege stillingar for kvinner. fører til at ein må vurdera å endra universitets- og høgskolelova, skriv UFD i ei pressemelding. Praksisen ved enkelte institusjonar med å utlysa stillingar kun for det underrepresenterte kjønnet, må dei difor slutta med. Men det er framleis mogleg å bruka moderat kjønnskvotering, som inneber at ein ved to eller fleire likt kvalifiserte søkjarar til ei stilling kan velja den som tilhøyrer det underrepresenterte kjønnet.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil likevel halda fram arbeidet med andre likestillingstiltak. Det gjeld både å ta i bruk rekrutteringsstillingar og ta likestillingsomsyn ved tilsetjing i faglege stillingar. Kvinner i faglege stillingar må sikrast arbeidsvilkår som gjer dei i stand til å kvalifisera seg for opprykk, til dømes ved å få høve til å få undervisningsfrie semester. Doktorgradsstipendiatar som tar svangerskapspermisjon skal få rett til å forlengja åremålsstillingane sine. Gunstige barnehageordningar vil også fremja likestillingsarbeidet ved universiteta og høgskulane, slår Utdannings- og forskingsdepartementet fast.

Emneord: Universitetspolitikk, Likestilling Av Martin Toft
Publisert 24. jan. 2003 15:35 - Sist endret 10. des. 2008 15:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere