Arild Underdal svarer på 18 spørsmål

Navn: Arild Underdal Alder: 55 Sivilstand:Gift - en datter Stilling: Professor i statsvitenskap Ansatt ved UiO siden 1973 (med to kortere avbrudd)

Rektorkandidat Arild Underdal svarer på spørsmål.
Foto: Ståle Skogstad

1. Arild Underdal, under Lucy Smiths første rektorperiode var du både fungerende rektor og prorektor. Betyr dette at du vil føre en politikk som vil ligge nærmere Smiths universitetspolitiske linje enn det Norum står for? Presisér eventuelle forskjeller og likheter.

Den sammenligningen blir lett haltende fordi universitetets situasjon har endret seg ganske mye på disse årene. Lucy Smith og jeg hadde et utmerket samarbeid, basert på et felles grunnsyn, men mitt kandidatur er ikke et opprør mot Norum. Jeg stiller ganske enkelt i et forsøk på å bidra til at UiO kan møte de grunnleggende endringene som skjer rundt oss med mindre angst og flere konstruktive tiltak.

2. Hva er du mest fornøyd med i Stortingets reform av høyere utdanning, den såkalte "Kvalitetsreformen"?

Den erklærte viljen til å satse på kvalitet i høyere utdanning, og erkjennelsen av at kvalitet koster.

3. Hva liker du minst?

Utvanningen av prinsippet om at ulike typer institusjoner (universiteter og høyskoler) har ulike (men likeverdige) funksjoner, en tendens til å se studiekvalitet som primært et spørsmål om ytre rammer og pedagogisk tilrettelegging (hvor jeg ville fremheve studentenes faglige utbytte som et avgjørende mål), og en tilbøyelighet til å se styring og ledelse av kunnskapsinstitusjoner som primært et spørsmål om klare kommando- og ansvarslinjer.

4. Vil UiO med deg som rektor være fremst i rekken av norske universiteter til å gjennomføre denne reformen?

I arbeidet med studiekvalitet er målet å være best. Jeg vil selv engasjere meg sterkt i det arbeidet, og jeg vil gjøre det med det utgangspunkt at tettere oppfølging, bedre pedagogisk tilrettelegging og bedre studiefinansiering i mange tilfeller kan hjelpe studentene til å få mer ut av studiene. Men vi skal ikke "kutte hjørner"; studentenes faglige utbytte er det avgjørende mål på kvalitet.

5. Stortinget vedtok i Kvalitetsreformen å øke antallet eksterne representanter i universitetenes styrer fra to til fire, samtidig som de vitenskapelig ansattes representasjon skal reduseres fra fem til to og de teknisk-administrativt tilsatte mister én representant og blir sittende igjen med én, mens studentene vil beholde sine to representanter. Kollegierådet gikk tidligere denne måneden imot denne endringen av Kollegiet. Hvordan stiller du deg til dette?

Stortingets endelige vedtak om styresammensetningen kommer i forbindelse med lovbehandlingen, og det er gode argumenter for å vente med en samlet gjennomgang av UiOs styringsordning til vi kjenner lovteksten. Men jeg ble ikke glad over å lese Uniforums møtereferat, og vi bør være åpne for at også dyktige styremedlemmer med en bakgrunn utenfra kan ha mye å tilføre.

6. Reformen legger opp til bedre veiledning og oppfølging av hver enkelt student. Hvordan vil du gjennomføre dette?

Formene må tilpasses det enkelte fagets egenart. I noen fag vil veiledning skje i tilknytning til (laboratorie)øvelser, feltarbeid eller praksis, i andre med utgangspunkt i ulike typer skriftlige oppgaver. Ledelsens oppgave er å sørge for at gode tilbud utvikles; det enkelte fagmiljø og de berørte studentene vet selv best i hvilke former støtten bør gis.

7. Statistikken viser at 12 prosent av professorene ved UiO er kvinner. Hva vil du gjøre for å få til en bedre fordeling mellom kjønnene?

Internt vil jeg legge størst vekt på tiltak som kan oppmuntre dyktige kvinner til å velge en forskerkarriere og støtte bedre opp om de som gjør det. Det er en sammensatt oppgave, som spenner fra aktiv talentspeiding og god veiledning i rekrutteringsfasen til bedre tilrettelegging av arbeidsforhold gjennom bl.a. tilpassede tidsrammer, assistenthjelp, bistand til nettverksbygging og utenlandsopphold samt andre støttetiltak.

Ved vurdering av faglige arbeider skal vi være mindre opptatt av mengde enn av kvalitet. Bestemmelsene om fortrinnsrett for en kvinnelig søker ved tilnærmet like kvalifikasjoner skal brukes aktivt. Eksklusiv øremerking vil jeg derimot bruke restriktivt - bare for å "åpne opp" fagmiljøer der situasjonen er særlig skjev og fastlåst, og primært for å gi flere kvinner gode muligheter til å kvalifisere seg for toppstillinger.

8. Hva vil du gjøre for oppfylle Langtidsplanens mål om at UiO skal styrke sin stilling som et forskningsuniversitet av høy internasjonal standard?

Utad vil jeg stå på for å få til en oppfølging av Stortingets vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene, og en omfordeling i favør av forskerinitiert grunnforskning og grunnbevilgninger til institusjonene.

Innad vil jeg blant annet arbeide for en klarere prioritering av rørlige midler ut fra kvalitet, prioritere midler til drift, stimulere og støtte arbeidet med å øke den eksterne finansieringen der den er lav, styrke faglig ledelse på institutt- og faggruppenivå, oppmuntre og støtte initiativ som kopler fag på nye måter, søke ekstern hjelp til å få til pakkeløsninger som kan gjøre UiO til et godt arbeidssted også for fremstående utenlandske forskere, og prøve å få til en bedre oppfølging av nasjonale fagevalueringer.

9. Hva vil du gjøre med det faktum at utdanningssøkerne har et mer positivt bilde av NTNU i Trondheim, både når det gjelder faglig kvalitet og sosialt miljø enn av UiO?

Først og fremst arbeide med å bedre kvaliteten på egne studietilbud der den ikke holder ønsket nivå, og støtte opp om studentenes og SiOs miljøskapende arbeid. Det første innebærer også tilrettelegging av nye studieløp, og et utvidet samarbeid med gode utenlandske universiteter slik at våre studenter kan ta deler av utdanningen ute og utenlandske studenter studere en tid ved UiO.

Dernest har vi en krevende jobb å gjøre når det gjelder profilering; mange - ikke bare blant de utdanningssøkende - har dessverre i dag et bilde av UiO som en uoversiktlig "megastore" med et noe gammelmodig vareutvalg. Det bildet må endres!

10. Hvordan stiller du deg til å innføre full redaksjonell frihet etter prinsippene i Redaktørplakaten for universitetets publikasjoner, Uniforum og Apollon?

Her har jeg fått ulike opplysninger om dagens situasjon, og en uheldig kombinasjon av kort frist og reisefravær gir meg ikke mulighet til å oppklare saken.

11. I årene som kommer vil det vil bli hardere konkurranse om ressursene og et mer resultatbasert finansieriengssystem for universitetene. Hvordan vil du sikre at kommer mer penger til den frie grunnforskningen?

Utad ved å arbeide for at selve finansieringssystemet innrettes slik at forskerinitiert grunnforskning får en høyere andel av de samlede statlige forskningsmidlene. Her er en endring av Forskningsfondets innretning ett element. Men vi må også arbeide internt for å styrke vår evne til å konkurrere om slike midler. Styrking av faglig ledelse og "seed money" til prosjektutforming er viktige tiltak.

12. Ønsker du at Kollegiet og UiO sentralt bør styre forskningen i større grad enn i dag?

Kollegiet skal naturligvis ikke styre selve forskningsarbeidet, men har et samlet ansvar for å sikre arbeidsbetingelser og kvalitet, og for overordnede prioriteringer.

13. Hva vil du gjøre for å rekruttere og beholde gode forskere?

Et stimulerende fagmiljø, gode arbeidsvilkår og rimelige lønnsbetingelser er tre avgjørende faktorer. Jeg skulle ønske vi hadde flere virkemidler på alle disse områdene, men stikkordene angir i det minste en dagsorden som spenner fra innsats for å skaffe til veie midler til nødvendig utstyr, faglitteratur og drift, over til arbeid for å bedre lønnsbetingelser og organisere virksomheten på en slik måte at vi får frigjort sammenhengende tid til primæroppgavene.

14. Skal universitetet eller forskerne selv ha eiendomsretten til forskningsresultatene?

Her følger jeg Bernt-utvalgets flertall, som vil la forskerne beholde eiendomsretten og dele eventuelle inntekter mellom forsker og institusjon.

15. Har du mot til å stå for noe ikke alle i universitetsmiljøene er enig i? Gi eksempler på kontroversielle meninger du vil stå for?

Ja, - men jeg vil også lytte med åpent sinn til motargumenter og arbeide for å få bred oppslutning om vedtak i viktige saker. På det generelle plan vil jeg anta at blant annet mitt syn på priotritering av midler ut fra kvalitet og mer aktivt engasjement der vil står overfor "funksjonssvikt" vil være omstridt.

16. Hva synes du om fordelingen mellom vitenskapelig ansatte og teknisk/administrativt ansatte ved UiO?

Det må være et mål å få ned det samlede energiforbruk på administrasjon ved UiO (administrativt + vitenskapelig personale). For å få det til, må vi prøve å forenkle tunge prosedyrer og rutiner. Samtidig vet vi at mange enheter ønsker mer hjelp til bestemte administrative funksjoner - blant annet bistand i arbeidet med søknader og rapporter til eksterne finansieringskilder (særlig EU), og i noen tilfeller enklere kontorarbeid. Det betyr at vi også må se på prioriteringer mellom ulike administrative oppgaver. Mye av det tekniske personalet er direkte involvert i faglig virksomhet og kommer derfor i en annen kategori.

17. Hva skiller deg mest fra motkandidaten?

Trolig synet på hvordan vi best skal møte de grunnleggende endringer som skjer med rammebetingelsene for vår virksomhet. UiOs stilling i årene som kommer avhenger av hvordan vi mestrer disse utfordringene, og jeg argumenterer altså for en mer "offensiv" linje.

18. Hvorfor bør folk stemme på deg?

Fordi de deler min forståelse av UiOs situasjon og mitt syn på hvordan vi skal møte de nye utfordringene, og fordi de har tillit til at jeg kan gjøre jobben på en måte UiO vil være tjent med.

UiO trenger Arild Underdal!

Valg mellom gode alternativ kan virke enkle. Rektorvalget i høst er tilsynelatende et slikt valg. Likevel er valget viktig, både fordi 'det gode' kan være godt på ulike måter og fordi det gode vi gjerne vil oppnå - et kvalitetsuniversitet - må målbæres både innad og utad av personer som kan lytte og som vil bli hørt.

Vi mener Arild Underdal er det beste valget som rektor for dagens UiO.

Arild Underdal har en helt unik innsikt i universitets- og forskningssystemet i Norge. Han har erfaring med ledelse i høyere utdanning på grunnplanet som instituttbestyrer ved Institutt for statsvitenskap og kjenner sitt grunnplan og oppgavene og problemene der. Han har vært prorektor ved vårt eget universitet og kjenner arbeidet på dette nivået fra egen erfaring. Han ledet det utvalget som utformet forslaget til reorganisering av det som i dag er NTNU, og han kjenner 'forsknings-Norge' fra sitt arbeid som nestleder i hovedstyret for NFR. I tillegg til de personlige erfaringer som dette har gitt han, har han - ut fra sine faglige kvalifikasjoner - kanskje bedre enn de fleste, forutsetninger for å sette politisk arbeid, ledelse og organisasjon inn i en helhetlig sammenheng.

Gjennom sitt arbeid i disse sammenhengene har Arild Underdal allerede etablert gode relasjoner til UiOs omverden, til andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, til departementene og det politiske miljøet. Han har etablert seg som en innsiktsfull og nyansert person som nyter stor tillit og respekt. I den tiden som kommer vil UiO trenge en slik etablert kanal utad.

Arild Underdal nyter også stor tillit innad ved universitetet. I sin periode som prorektor viste han en betydelig evne til å sette seg inn i problemene ved de ulike fagmiljøer han kom i kontakt med. De som møtte ham i slike sammenhenger, opplevde ham som en utpreget lyttende person med sterke analytiske evner. Han evner å tilegne seg og sammenfatte argumentasjon (men beholde de motsetninger som ligger i den) på en måte som gjør at den enkelte føler seg ivaretatt. Samtidig kombinerer han dette med handlekraft. Slik sett representerer han den integritet som er viktig for en leder av en akademisk institusjon.

Arild Underdal er også en aktiv, høyt kompetent og anerkjent forsker både i nasjonal og internasjonal sammen-heng. Han har erfaring fra flere større internasjonale forsknings-prosjekter og deltar i de fremste internasjonale forskningsnettverk innen sitt fagfelt. Et tegn på den anerkjennelse han nyter, er at han nylig deltok i den internasjonale gruppen som evaluerte svensk statsvitenskap. Han er dermed også en person som kjenner forskningens vesen og kan argumentere for den med tyngde 'i første person'.

Det program Arild Underdal presenterer - sammen med sin prorektorkandidat Anne-Brit Kolstø - mener vi trekker opp den veien UiO må gå i en vanskelig periode. Det gjelder å finne en balanse mellom forvaltning av det beste vi har og fornyelse av universitetet på en måte som ivaretar grunnleggende verdier for universitetet i former som kan tjene dagens samfunn. Vi synes det rektoratet som vi støtter, signaliserer en slik balanse for sitt arbeid.

På dette grunnlaget mener vi at Arild Underdal - både med hensyn til personlige og faglige kvalifikasjoner, erfaring og universitetspolitiske standpunkter - bør bli UiOs neste rektor.

Turid Karlsen Seim, Gunnar Handal, Tore Hansen, Ingeborg Jacobsen, Knut Lundby, Marit Melhuus, Frederik Zimmer, Jon Bing, Bjarne Hodne, Helge Pharo, Helge Hveem,
Svein Erik Grøndahl, Signe Howell

Emneord: Rektorvalget, Universitetspolitikk
Publisert 21. sep. 2001 12:09 - Sist endret 10. des. 2008 14:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere