Lovar pengar til forsking og utdanning

Alle politikarane lova at dei ville løyva meir pengar til forsking og utdanning under valmøtet i Georg Sverdrups hus ved Universitetet i Oslo 23. august. 250 personar møtte opp på debatten, som blei leia av medieprofessor Knut Lundby.

Alle politikarane lova meir pengar til forsking og utdanning under valmøtet i Georg Sverdrups hus.
Foto: Martin Toft

Både Aslak Sira Myhre frå Raud Valallianse, Rolf Reikvam frå Sosialistisk Venstreparti, Marit Nybakk frå Arbeidarpartiet, Marit Tingelstad frå Senterpartiet, Odd Einar Dørum frå Venstre, Hilde Frafjord Johnson frå Kristeleg Folkeparti og Inge Lønning frå Høgre lova meir pengar både til forsking og utdanning om dei får regjeringsmakta i Noreg etter valdagen 10. september. Det kom fram på valmøtet som Universitetet i Oslo skipa til i Georg Sverdrups hus 23. august. Mest konkret var Marit Nybakk frå Arbeidarpartiet som kunna avsløra at det ville bli auka løyvingar til forsking og utdanning på framlegget til statsbudsjett for 2002.

Meir pengar

- Kvalitetsreforma (Stortingsmeldinga om reformer i høgare utdanning) skal fylgjast opp med meir pengar i 2002, men aller mest i 2003, då dei første reformene skal gjennomførast. Eg kan ikkje avsløra kor mykje pengar som står på framlegget til statsbudsjettet for 2002, men eg kan seia at det blir meir pengar til oppfylgjing av dei foreslåtte reformene i høgare utdanning, sa stortingsrepresentant Marit Nybakk frå Ap. Ho prisa samtidig Gudmund Hernes for den reformiveren han viste, då han sat som kyrkje,- utdannings- og forskingsminister. Inge Lønning ville derimot ikkje gi Gudmund Hernes honnør for desse reformene.

- Om nokre år, vil folk finna ut at det aldri blei stilt spørsmål ved om det var noko samanheng mellom dei ulike reformene til Gudmund Hernes, meinte han.

- Denne påstanden er feil, og den blir ikkje noko sannare av at Inge Lønning stadig vekk gjentar den, repliserte Nybakk.

Allianse mellom RV og Høgre

Aslak Sira Myhre frå RV var langt på veg einig med Lønning.
- Gudmund Hernes klarte ein ting som ingen statsråd har klart verken før eller etter han. Han klarte nemleg å få 30 000 studentar og forskarar ut i gatene for å protestera mot utdanningspolitikken sin, sa Sira Myhre, som også erklærte seg som tilhengjar av Rune Slagstads universitetssyn, og som motstandar av Ole Danbolt Mjøs´ og Trond Giskes framlegg til reformer av høgare utdanning.

- Det er ikkje næringslivet representert ved Statoil og Kværner som skal inn på utdanningsinstitusjonane for å avgjera kva det skal forskast på. Målet må vera å ha masseuniversitet og eliteuniversitet samtidig på same institusjon, meinte Sira Myhre. Dette fall i svært god jord hos høgremannen, Inge Lønning.

- På nachspielet etter ein liknande debatt ved NTNU i Trondheim tilbaud eg Aslak Sira Myhre ein storkoalisjon, avslørte han. - I opposisjon var Arbeidarpartiet og Høgre pådrivarar for å auka løyvingane til universiteta og høgskulane. Når det er sagt, må eg likevel seia at kombinasjonen av finansminister Karl Eirik Schøtt-Pedersen og KUF-minister Trond Giske er verre enn konstellasjonen Gudmund Restad og Jon Lilletun, sa ein sarkastisk Inge Lønning.

Sjølvkritikk

Også Marit Tingelstad frå Senterpartiet var oppteken av den dårlege økonomien til universiteta og høgskulane.
- På byrjinga av 1990-talet tok universiteta imot mange tusen fleire studentar enn tidlegare på grunn av den store arbeidsløysa. Diverre løyvde ikkje Stortinget nok pengar til å halda studiekvaliteten oppe. Det må me ta sjølvkritikk for i dag. Målet vårt er å auka løyvingane til forsking og utdanning slik at Noreg kjem opp på OECDs gjennomsnittsnivå. I framtida er det korkje olje eller fisk, men meir kunnskap Noreg skal leve av. Det vil heller ikkje vera mogleg å få gjennomført Kvalitetsreforma om ikkje universiteta og høgskulane får tilført meir pengar, konstaterte Tingelstad.

Oppover med Lilletun

Hilde Frafjord Johnson frå KrF meinte at oppgangstidene for universitet- og høgskulesektoren byrja då Jon Lilletun blei statsråd i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

- Det er klart at det ikkje var noko lett å få retta opp situasjonen for universiteta og høgskulane på ein-to-tre. Men det første budsjettframlegget som sentrumsregjeringa kom med, var også det første som hadde ein auke i løyvingane til denne sektoren, etter at dei tidlegare regjeringane frå Arbeidarpartiet heile tida hadde redusert overføringane til høgare utdanning, hevda Frafjord Johnson. Ho var nøgd med at stortingsfleirtalet hadde vedtatt å oppretta eit eige frittståande akkreditteringsorgan som skal sikra kvaliteten på eventuelt nye universitet.

Mest pisk

Odd Einar Dørum frå Venstre gjorde det også klart at han ikkje var imponert over arbeidet statsråd Trond Giske og KUF hadde gjort med Kvalitetsreforma før den skulle handsamast av Stortinget.

- Det var Stortingets KUF-komité som måtte fullføra denne reforma fordi den i utgangspunktet ikkje var god nok. Difor blei det ikkje nok tid til å debattera ideologien i denne stortingsmeldinga. Det eg har oppdaga er at det er mest pisk og mindre gulrot i denne reforma, påpeika Dørum, som gjerne ville ta statsråd Giske i skule.
- Det hjelper ikkje å få terningkast 6 i retorikk, når du ikkje kan levera, slo Dørum fast.

Tåpeleg og dumt

Rolf Reikvam frå SV, var stolt over det arbeidet partiet hans hadde gjort i samband med handsaminga av Kvalitetsreforma.

- SV var det første partiet som kom med framlegg om at norsk forsking måtte opp på OECD-nivå. Kvalitetsreforma vil no syta for at universiteta når det gjeld styring skal halda fram med å forholda seg til statsforvaltinga i staden for til marknaden. Det viktigaste framsteget med reforma er at den har sett studentane i sentrum, som heile tida har peika på at dagens vurderingssystem med ein avsluttande eksamen kan endrast. Det er mykje betre med ei ordning der kvar student blir vurdert gjennom heile studiet. Eg vil heller ikkje vera med på å latterleggjera innhaldet i Kvalitetsreforma. Å idyllisera den gamle og tradisjonelle forelesingsmetoden er berre tåpeleg og dumt, syntest Reikvam.

Nesten rasistisk

For Frafjord Johnson var det viktigaste tiltaket no å få gjort det lettare for utanlandske studentar å koma inn på norske universitet.

- Det er uverdig at ein utanlandsk student med høgare utdanning frå Harvard og andre prestisjetunge universitet ikkje får godkjent denne utdanninga i Noreg, og difor må vaska golv i staden for. I dag fungerer denne ordninga nesten rasistisk, utbraut Frafjord Johnson.

Emneord: Universitetspolitikk Av Martin Toft
Publisert 28. aug. 2001 15:24 - Sist endra 10. des. 2008 15:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere