Hypermoderne studentbolig

Den gamle kornsiloen i Marselis gate på Grünerløkka ble støpt i løpet av 15 dager i 1953, og ble i 40 år brukt som kornlager. Nå gjenoppstår bygningen som moderne studentbolig.

Forlokkende og moderne leiligheter på trendy og pulserende Grünerløkka.
Foto: Ståle Skogstad

- I oktober 2000 startet ombyggingen til studentboliger, forteller Øystein Myrvold. Han er ansatt i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og ansvarlig for prosjektet Grünerløkka studenthus. Vi møter ham utenfor bygningen sammen med arkitekt Ola Mowé og interiørarkitektene Ingrid Lovstad og Lykke Frydenlund fra firmaet HRTB- arkitekter. De to sistnevnte har hatt ansvar for henholdsvis fargesetting og møbeldesign i siloen.

Utenpå har siloen fått en gråblå farge som skifter karakter med endringer i lys- og værforhold. De buete silofasadene har fått lange smale vinduer, såkalte franske dører som skal utstyres med franske balkonger.

Runde rom

- Hva har de største utfordringene vært? spør vi arkitekten. - Annerledes utfordringer, svarer han og forteller at det faktum at bygningens form var gitt på forhånd, har gjort at man er kommet fram til nye, mer spennende og ofte uventede løsninger. - Vi har arbeidet mye med å få møblene til å fungere i de runde rommene. Det var ikke mulig å kjøpe ferdige møbler som passer, skyter Lovstad inn. Hun har derfor spesialdesignet alle siloens flatemøbler inkludert skap, bokhyller og benkeplater.

Myrvold tar oss med på en omvisning. Vi ser på ettromsleiligheter, toromsleiligheter, dubletter og hybler. De fleste rommene er runde celler, med unntak av maskinhusdelen som har mer tradisjonelle romløsninger. - Siloen har 226 boenheter med sengeplass til 340 studenter, forteller Myrvold. - Hyblene kunne man like gjerne kalle ettromsleiligheter, mener han. Her slipper du å stå i dokø om morgenen, og du trenger heller ikke fortvile over medstudenter som aldri tar oppvasken. Alle hybler har eget bad og eget kjøkken.

Betong

Innendørs har betongveggene fått en gråfarge som etter vår mening understreker betongstrukturen, mens lettvegger og bordflater har fått sterke, klare farger, en farge for hver etasje. Møblene har understell i rustfritt stål og overflater i såkalt MDF-materiale overtrukket med plastlaminat. - Vi har valgt slitesterke materialer som skal tåle røff bruk, sier Myrvold.

Vi beveger oss oppover i etasjene. Betongstøvet ligger tett i lufta, og overalt myldrer det av mannfolk med hjelm, for ennå gjenstår det mye arbeid, og godt over hundre arbeidere jobber på spreng for å gjøre bygningen klar til innflytting senest første november.

Oppe i 17. etasje ligger fellesvaskeriet og en 100 kvadratmeter stor takterrasse. Her kan du sette på klesvasken og slappe av på terrassen mens maskinen snurrer, for det hender at studenter stjeler fra hverandre, og det er best å holde seg i nærheten. - Blir det penger igjen, møblerer vi takterrassen, sier Myrvold.

Trendy

På toppen i 18. etasje ligger fellesrommet med vindusflater i 360 grader og en utsikt som rent tar pusten fra oss. SiO lokker med nærhet til sentrum og beliggenhet i trendy og pulserende omgivelser på Grünerløkka. Vi merker oss også alle grøntområdene i området og den idylliske plasseringen ved Akerselva.

Foreløpig har over 400 søkere satt siloen som sitt første valg og dermed signalisert at de er villige til å betale litt ekstra for leiligheter over ordinær samskipnadstandard. En gjennomsnittlig hybel i SiO koster rundt 2000 kroner. Billigste alternativ i siloen er en hybel på 22 kvadratmeter til 3580 kroner, mens en 45 kvadratmeter toroms i 16. etasje koster 7230 kroner.

For vår del står valget mellom en hjørneleilighet i 16. etasje og en leilighet på bakkeplan, mellom panoramautsikt og muligheten til å sitte badet i aftensol foran franske dører med Akerselva brusende forbi noen meter unna. Men akk, herligheten er forbeholdt studenter ved Universitetet i Oslo. Kanskje melder vi oss opp til et grunnfag...

Emneord: Studentsaker, Studentforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 23. aug. 2001 13:39 - Sist endret 10. des. 2008 15:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere