Drømmen om det nye Serbia

Branko Ilic var en av forgrunnsfigurene i Otpor, studentorganisasjonen som utviklet seg til en av Milosevic-regimets farligste motstandere. Vi møter ham i Beograd på toppen av Kalemegdanhøyden, på kafeen som er bygget inn i ruinene av det gamle middelalderfortet.

Otpor-leder Branko Ilic brenner for kulturell desentralisering i Serbia, men drømmer i likhet med de fleste unge serbere om å reise ut.
Foto: Ståle Skogstad

Fra kafébordet har vi utsikt over hele Beograd, mot elvedeltaet hvor Sava renner ut i Donau og langt ut over den serbiske landsbygda.

Her har jeg aldri vært før, røper Branko Ilic. Han åler seg ned på stolen og begynner å fingre med en blyant. - Kanskje jeg bør benytte anledningen til å be om penger til det nye prosjektet mitt, bemerker han og sikter til det tydelig pengesterke serbiske klientellet som snakker i sine mobiltelefoner og nyter drikkevarene og den praktfulle utsikten.

For ennå har ikke turistene funnet veien tilbake til Beograd. - Hvorfor skulle turistene komme hit? Vi har ingenting å tilby dem, sier Branko. Vi er ikke helt enige. Riktignok er forfallet slående etter krig og mange års vanstyre, men Beograd har vakre bygninger som vitner om fordums storhet, et yrende gateliv og et prisnivå som kan friste enhver nordboer.

Porn Star

"Porn Star" står det på skjorta til Branko Ilic. Han kjøpte den da han var i Stockholm for å motta MTVs Free your mind- pris i november. Etter at prisutdelingen ble vist på serbisk fjernsyn, forbinder alle ham med Otpor, men han er ikke lenger medlem av organisasjonen. - Otpors viktigste målsetting var å fjerne regimet, og til dette trengte vi destruktiv energi. For å bygge opp et sivilt samfunn i Serbia, trenger vi konstruktiv energi. Otpor har ikke klart denne overgangen, sier han. Slik han oppfatter det, er organisasjonens tidligere ledere i dag mest opptatt av å etablere posisjoner, karriere og familie.

Branko Ilic forteller om sin fortid som ungdomspolitiker, at han etter hvert innså at aktivisme var den eneste farbare veien og at studentene måtte lede an. Han forteller om hvordan Otpor ble til og om prosessen fram mot regimeskiftet. Det litt keitete førsteinntrykket forsvinner raskt. Branko ordlegger seg sikkert og presist på et nesten feilfritt engelsk.

Etter Milosevic' avgang ble han bedt om å bli "studentviserektor" ved universitetet i Beograd. Denne posisjonen forlot han i mars i år. - Det går så altfor sakte, sier han. - Ledelsen har beholdt den gamle mentaliteten. Rektor er etter hans mening ikke klar til å gjøre det som skal til for å endre forholdene. - I dag er det byråkratiet som styrer universitetet, sier han. Branko er også skuffet over studentorganisasjonenes manglende politiske engasjement etter regimeskiftet. - Studentorganisasjonene er ikke opptatt av politiske spørsmål. De arbeider med saker som prisene i studentkantina og studentenes Internett-tilgang.

Branko Ilic er ikke lenger student. Nå arbeider han med et nytt prosjekt. Sammen med 60 unge kunstnere og organisatorer vil han i sommer besøke åtte byer i Serbia. Prosjektet har de kalt MOVE, og målsettingen er en desentralisering av kulturlivet i Serbia. - En ny kulturell orden er en forutsetning dersom vi skal lykkes i å utvikle et sivilt samfunn, sier Ilic. - Vi vil vekke opp de unge, skape engasjement og aktivisme og motivere folk til å delta i samfunnslivet. Han forteller at prosjektet støttes av serbiske myndigheter og av en rekke kulturinstitusjoner og medier. Men fortsatt mangler mye av den finansielle dekningen. Branko håper på økonomisk støtte fra myndigheter, organisasjoner og private selskaper i hele Europa.

Emneord: Balkan Av Grethe Tidemann
Publisert 21. juni 2001 16:13 - Sist endret 10. des. 2008 14:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere