Nytt mikroskop i verdensklasse

Ved Senter for materialvitenskap i Forskningsparken ble et nytt trasmisjons-elektronmikroskop offisielt "åpnet" 14. mars. Mikroskopet er blant verdens mest avanserte.

- Det nye mikroskopet åpner for helt nye muligheter når vi undersøker materialers oppbygging og egenskaper, påpeker Arne Olsen.
Foto: Trine Nickelsen

Inviterte gjester fra inn- og utland, forskere og direktører, var samlet til høytidelig åpning av det nye, super-kraftige mikroskopet som skal komme materialforskere ved Universitetet i Oslo til gode.
- Jeg tror det er første gang jeg åpner et mikroskop med en saks, sa rektor Kaare R. Norum, da han klippet over det symbolske båndet i rødt, hvitt og blått og kunne erklære mikroskopet for åpnet. Mikroskopet har kostet i underkant av 12 millioner kroner, inkludert mye ekstrautstyr.

Kjært barn har langt navn

Med dette mikroskopet, som bærer det lange navnet analytisk feltemisjonstransmisjonselektronmikroskop (FEGTEM), kan forskerne fokusere elektronstråler ned på et område som er ti ganger mindre enn det som var mulig med tidligere instrumenter. Mikroskopet gjør der mulig å ta bilder med noen hundre millioner gangers forstørrelse. - Det betyr at vi kan se kolonner med atomer i et materiale, forteller professor Arne Olsen ved Senter for materialvitenskap.

Forskerne kan gjøre kjemiske analyser på atomnivå. Det gjør de ved å analysere den utsendte røntgenstrålingen som dannes når elektronene går igjennom en prøve. Ved å måle hvor mye energi elektronene mistet på vei gjennom prøven, får forskerne kunnskap om kjemiske forhold, elektroniske forhold og bindingene mellom atomene.

Mikroskopet står fjellstøtt

- Mikroskopet er utstyrt med en ultrahøyoppløsnings-objektivlinse og et spesielt prøvebord som kan justere posisjonen av prøven dersom den flytter seg mer enn to hundre milliontedels millimeter, for eksempel når prøvene varmes opp eller avkjøles, forteller Olsen.

For å få minst mulig vibrasjoner, er mikroskopet plassert på en solid plattform. Denne plattformen står på pæler som går fra 30 til 60 meter ned i jorda. I tillegg er det installert et system som reduserer ytre magnetfelt til et minimum nær mikroskopet.

Stadig mindre

- Et viktig trekk i moderne naturvitenskap og teknologi er miniatyrisering. Elektriske komponenter, datamaskiner og mobiltelefoner blir stadig mindre. Vi trenger instrumenter som kan se fine detaljer, både når komponenter skal lages og for å undersøke egenskapene og få forståelse av komponentenes virkemåte, påpeker Olsen.

- Det nye mikroskopet vil åpne for helt nye muligheter for undersøkelser av materialers oppbygging og egenskaper, og vil være et viktig ledd i UiOs satsing på materialvitenskap.

Emneord: FUNMAT Av Trine Nickelsen
Publisert 15. mars 2001 10:53 - Sist endret 10. des. 2008 15:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere