Nye materialer kan gi raskere regnemaskiner og bedre kommunikasjonsveier

Dette er forskning som vil kunne gi raskere regnemaskiner, nye digitale lagringsmedier, ny og bedre skjermteknologi, bedre og sikrere trådløs så vel som jordbunden bredbånds kommunikasjon, elektrisitet fra nye fornybare energikilder, ny miljøteknologi, økt sikkerhet innen samferdsel, mikrosystem for dosering av legemidler, for å nevne noen eksempler.

Det er Universitetet i Oslo (UiO), Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), SINTEF og Institutt for Energiteknikk på Kjeller som står bak planen. Den skisserer en fokusert satsing innen områder der norske forskningsmiljø besitter spesiell kompetanse og hvor det foreligger nasjonale fortrinn. Det blir foreslått en satsing på 150 millioner kroner årlig over 10 år til denne forskningen, står det i ei pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Målet er å heve norsk forskningsinnsats innen nanoteknologi og funksjonelle materialer til høyt internasjonalt nivå. Felles laboratorier etableres ved NTNU i Trondheim med basis i det nye Realfagsbygget og i Oslo-regionen etableres et felles laboratorium for funksjonelle materialer ved Universitetet i Oslo.

Planen som har fått betegnelsen FUNMAT, tar også sikte på å utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft innen dette feltet. UiO og NTNU vil etablere fullverdige og tverrfaglige utdanningstilbud i moderne material-vitenskap med basis i naturvitenskapelige disipliner som fysikk og kjemi.

Det er næringsminister Grete Knudsen som vil motta planen sammen med statssekretær Randi Øverland i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Dette vil skje i Nærings- og handelsdepartementet, Einar Gerhardsens pl. 1, kl. 12.30.

Følgende møter for FUNMAT:
Rektor Kaare R. Norum, UiO, rektor Emil Spjøtvoll, NTNU, direktør Arne Råheim, Institutt for Energiteknikk, direktør Dag Slotfeldt-Ellingsen, SINTEF. I tillegg vil professor Helmer Fjellvåg ved Kjemisk institutt ved UiO som leder arbeidet med planen delta.