Dimensjoneringsmodellen ved MN-fakultetet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999


Debatt:

”Forslag til faglig og ressursmessig dimensjonering for perioden 2000-2005”, utarbeidet av et utvalg ledet av dekanus, er et klart positivt initiativ, men må bearbeides grundig videre. Sentralt i forslaget står en modell der antall vitenskapelig ansatte ved et institutt beregnes som en sum av to tall: Vitenskapelig basisbemanning (Vit. basis) + tillegg for produksjon av vekttall og kandidater (Vit. volum). Vit. basis (mv.) fremkommer direkte ved innsetting i følgende sentrale formel (som ikke er gitt noe sted i forslaget):

mv = mf(kat)*(mvg+mvm+mvh+2mvd) + 2*kf*(mvh+mvd)

mvg = ant. emnegrupper, mvm = ant. studieretningsgrupper, mvh = ant. hovedfagsretninger, mvd = ant. doktorgradsretninger, kf = 0.2 og mf(kat) = 1.38, 1.22, 1.05 el. 0.89 avhengig av instituttets plassering innenfor fire kategorier etter omfanget på laboratorie- og feltundervisningen. Valget av en modell som i så stor grad benytter dagens kurstilbud og undervisningsbehov for å beregne fremtidig behov for vitenskapelig ansatte, er i seg selv diskutabel. Forventet forskningsbehov i årene som kommer og begrunnede fagpolitiske vurderinger, kunne med fordel vektlegges vesentlig sterkere. I dette arbeidet må berørte institutter trekkes inn.

Kjemisk institutt (KI) er tidlig, sammen med Fysisk institutt, blitt nevnt som en kandidat for inndragning av ressurser ved en omfordeling innen MNF. En av de viktigste konklusjonene i forslaget er da også at “kjemi skal avgi ressurser tilsvarende et flertall av de minimum 8 stillinger som tilfaller stillingsbanken”. Dette er basert på en beregning som gir 37(basis) + 2(volum) = 39 ansatte, i forhold til 44 ansatte i 1999. Ved nærmere gjennomgang finner man imidlertid at tre av parametrene er gale:

1. KI tilbyr 30 vekttall emnegruppeundervisning pr. år, som tilsvarer 3 "halve emnegrupper". Av sikkerhetsmessige grunner må KI dessuten på grunnkursnivå ha fast vitenskapelig personale tilknyttet hvert enkelt laboratorieparti i tillegg til regulær labveiledning, som gir en ekstra undervisningsbelastning på ca. 900 arbeidstimer pr. år. Antall "halve emnegrupper" skal derfor totalt være 4 og ikke 2, som benyttet i beregningen.

2. I forslaget står det (uten forbehold) at ”På emne og studieretningsnivå er angivelsene i studiehåndboken benyttet". På s.192 er det korrekt angitt at KI faktisk har 7 studieretninger, mens tallet 5 er brukt i beregningen.

3. Skolekjemi er utelatt i all omtale av Kjemi. Det betyr at med utgangspunkt i antall doktorgradsretninger (9) skal antall hovedfagsretninger økes med én til 10, parallelt med det som er gjort for skolefysikk i det samme forslaget. Alternativet er å anbefale nedleggelse av skolekjemi, noe som ville vært meget oppsiktsvekkende i en tid da profilering av realfag i skolen fremheves som så påkrevet.

Setter man inn korrigerte tall og justerer tillegget for volum etter et gjennomsnitt 1996-1998 (som må gi et riktigere bilde av produksjon enn tall for bare 1998 som modellen benytter), får man at KI skal ha 43(basis) + 5(volum) = 48 vitenskapelig ansatte, som innebærer en økning i forhold til dagens nivå! Dette resultatet kan ikke uten videre tilsidesettes fordi det ikke stemmer med eventuelle forventninger. Det sier seg selv at konklusjon i forslaget, som er basert på gale data for KI (og muligens for andre institutter), ikke kan vedtas i fakultetsstyret i sin nåværende form.

Carl Henrik Gørbitz
professor, Kjemisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999

Publisert 8. des. 1999 15:05 - Sist endra 1. sep. 2014 14:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere