Dårlig kjemi?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999


Debatt

Professor Uggerud spør i Uniforum 25/11 om dekan Trulsen ønsker dårlig kjemi. Spørsmålet er reist med bakgrunn i dimensjoneringsforslaget for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som nå er ute til høring. Dekan Trulsen ønsker ikke dårlig kjemi, heller ikke dårlig fysikk, biologi, geologi, farmasi, matematikk eller informatikk!

Fysikk og kjemi har vært og vil fortsatt være naturvitenskapenes kjernefag. Disse fagene opplevde en kraftig vekst rundt 1960 som følge av ”Sputnik-bølgen”. Denne bølgen gir seg nå utslag i store tall for avgang ved pensjonsalder. Selv etter de foreslåtte reduksjoner i faste stillinger vil disse fagene være store fagmiljøer med viktige forskningsmessige utfordringer. Fagene står også overfor utfordringer med hensyn til å snu en bekymringsfull nedgang i studenttilstrømming og dermed også i den fremtidige kandidat- og doktorproduksjon. Norsk næringsliv og forvaltning trenger sårt den kompetanse våre universitetsansatte og eksternt og internt finansierte stipendiater står for.

Da kappløpet mot verdensrommet startet, fantes ikke faget informatikk. Dette faget spiller nå en avgjørende rolle, blant annet som redskapsfag innen kjemi. Ressursene til oppbygningen av dette faget kom i starten ved interne omdisponeringer ved fakultetet, men har de siste årene i stor grad fått en videre opptrapping ved hjelp av nye studieplasser og friske midler til universitetet. Utenfor fakultetet ligger det forventninger om at med en økning av kandidatproduksjon i informatikk opp mot eller over dagens måltall, må også fakultetet vurdere overføring av ressurser til faget fra områder som ikke opplever den samme pågang.

Dimensjoneringsarbeidet ved fakultetet har lagt grunnvollen for en fagpolitikk som innebærer en større åpenhet til å vurdere behovet for faste stillinger på tvers av instituttgrenser. Heretter vil ressurser tilsvarende annenhver fast stilling som blir ledig, bli gjort til gjenstand for en vurdering på fakultært nivå. Denne vurdering vil avklare om ressursene skal benyttes for

  • fortsatt ansettelse i fast stilling ved ett av instituttene,
  • forbedring av annuumssituasjonen ved instituttene,
  • gjenoppbygging av antall stipendatstillinger og opprettelse av postdoktorstillinger.

Antall interne stipendiatstillinger ved fakultetet vil ha minsket betydelig frem til og med år 2000 som følge av i snitt 2 % kutt i budsjettene over de senere år. Uten stor nok avgang i faste stillinger har kuttene særlig rammet stipendiatstillingene. I tillegg har fakultetet opplevd en betydelig sentral inndragning av kap. 281 stipendiater. Blant våre institutter står likevel Kjemisk i en positiv særstilling. Spørsmålet som er reist, er derfor om dette instituttet skal bidra til å avhjelpe situasjonen ved øvrige institutter inntil det totale stipendiatantall igjen kan økes – og det er ikke snakk om noe i nærheten av en halvering av antall stipendiater ved Kjemisk institutt.

Internasjonalt regnes postdoktorstillinger som en nødvendig del av ressursgrunnlaget for aktive forskningsgrupper innen våre fag. I Norge derimot er postdoktorstillinger en kritisk mangelvare, innen kjemi så vel som innen øvrige fagområder. Dimensjoneringsplanen tar mål av seg til å gjøre noe med dette forholdet. Men uten friske eksterne ressurser må dette komme ved omgjøringer av faste stillinger, herunder også regnet tekniske og administrative stillinger.

Forskningsmeldingen antyder fremtidig forbedring i finansieringen av norsk F&U. Det ville være gledelig om dette faktisk skjedde og at nedbyggingen av den faste stab ved fakultetet, som har pågått over mange år, kunne reduseres eller stoppes opp. Behovet for å vurdere interne omfordelinger ville stå ved lag. Forskningsmeldingen gir imidlertid ingen garantier om at en økning av nasjonal F&U vil gi vesentlig økning av våre interne budsjetter. Finansiering av forskningsaktiviteten vil i så fall i økende grad måtte søkes via Forskningsråd, EUs rammeprogram eller andre eksterne kanaler. En dimensjoneringsplan for bruken av interne ressurser ville fortsatt kunne være ønskelig.

Jan Trulsen, dekan ved MN-fakultetet


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999

Publisert 8. des. 1999 14:56 - Sist endra 1. sep. 2014 13:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere