Bilder av Jesus - 2000 år etter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999


Ikon Jesus og Maria

- Det er interessant at det fokuseres på Jesus ved 2000-årsjubileet. Uten Jesus ville vi hatt en annen tidsregning og en ganske annen historie. Ønsket om å feire jubilanten viser at det er liv i ham ennå!

Av Trine Nickelsen (tekst) og Kirsten Helgeland (foto)

Et smil glir over Halvor Moxnes' milde ansikt. I en årrekke har han bedrevet nytestamentlig forskning, i 15 av dem som professor ved Det teologiske fakultet. Hans søken etter "Den historiske Jesus" har brakt ham i nærkontakt med en diskusjon som ennå i dag har kraft nok i seg til å framkalle angstreaksjoner hos grupper av kristne, som ser denne kildekritiske forskningen som en trussel mot sin tro. Og det bortimot 40 år etter Jacob Jervells bok og berømte radioforedrag om emnet. Våren 2000 kommer en bok der Moxnes og flere kolleger ved TF og HF tegner noen av de mange Jesusbildene i vår tid.

Jesus ved årtusenskiftet

Moxnes medgir at han har et ambivalent forhold til vår tidsregning som har satt "nullpunktet" ved Kristi fødsel. - Jesus er presset inn i en vestlig globalisering av tiden. Jeg opplever dette som en form for imperialisme, sier han.

Jesus Kristus

  • Den sentrale skikkelsen i kristendommen.
  • Usikkert fødselsår.
  • Sønn av Maria og tømmermannen Josef.
  • Levde i Galilea fram til ca. år 30.

- Feiringen av 2000 gir på den annen side muligheten for å tegne et større bilde av Jesus. Når kristne fra andre deler av verden bringer med seg sine bilder av Jesus, utfordrer de ikke bare den vestlige teologiens fortolkning av ham, men også Vestens økonomiske og politiske hegemoni. Jesus stilte seg kritisk til makter og myndigheter og talte de svakes og utstøttes sak. Når nå disse andre bildene av Jesus dukker opp forskjellige steder, opplever jeg det som en fortsettelse av Jesu protest mot makt, sier Moxnes.

Han forteller at interessen for den historiske Jesus er blusset kraftig opp. - I dag har vi en mye mer variert historisk kunnskap om den tiden og det samfunnet som Jesus levde i. I løpet av de siste 10-15 årene er det kommet fram ulike bilder av ham. Jeg har lyst til å tegne tre av Jesu ansikter:

Jesu jødiske ansikt

- En av de viktige innsiktene i nyere Jesus-forskning er erkjennelsen av at Jesus verken er europeer eller nordamerikaner, men at han faktisk er jøde. Jesus er tradisjonelt blitt plassert i konflikt med og i motsetning til jødedommen. De negative bildene av jødene har fått råde grunnen: "Det var jødene som dømte Jesus til døden." Det foregår nå en nyvurdering blant kristne forskere av jødedommen på Jesu tid. Disse ønsker å ta et oppgjør med tidligere tiders forståelse av jødene og ser Jesus i et mer positivt forhold til jødedommen i sin samtid, forteller Moxnes.

Betlehem

BETLEHEM: Jesu fødeby er åstedet for en internasjonal storfeiring av år 2000. Det er de palistinske myndighetene og FN-organisasjonen UNESCO som står bak.

Han viser til at det også finnes en aktiv Jesus-forskning blant jødiske forskere. - Arbeidet preges av deres perspektiver og er uttrykk for et ønske om å hente Jesus hjem. Det å se ham i hans samtid, representerer et møtepunkt mellom jødisk og kristen forskning om Jesus. Jeg håper at den historiske Jesus-skikkelsen kan bli en bro mellom jøder og kristne, sier Moxnes.

Jesu fattige ansikt

I dag lever størsteparten av verdens kristne i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hvordan opplever kristne i disse landene Jesus-skikkelsen? - Jesu fattige ansikt er et bilde som gikk tapt gjennom en "religiøs" lesning av tekstene i Vesten, forteller Moxnes. - Nå er denne innsikten kommet fra landene i Sør. De kristne i disse landene kjenner seg igjen i den beskrivelsen evangeliene gir av det samfunnet som Jesus levde i. Det var alminnelige og fattige folks hverdagsliv som var rammen om Jesu virksomhet. Dette kan føre til en økt interesse for sosiale, økonomiske og politiske forhold i Palestina på Jesu tid.

- I den nyeste Jesus-forskningen spiller samfunnsfagene en langt større rolle enn i tidligere faser. Vi er blitt klar over at samfunnet i antikken ikke var oppdelt i båser, men at det religiøse, familiemessige, sosiale og det økonomiske hang sammen som en enhet. Derfor blir for eksempel Jesu forkynnelse av Guds rike ikke bare himmelbilder, men en konkret utfordring mot de maktforholdene som eksisterte i det samfunnet folk levde, sier Moxnes.

Jesus som ansikt for oppbruddet

- Jeg har vært særlig opptatt av å tolke Jesus så tett på sin samtid og lokalitet som mulig. Mine egne studier av Jesus tar utgangspunkt i de steder han hørte til: hjemmet, husholdningen og landsbyen - og hvordan han brøt med dem. De fellesskapene som Jesus skapte, var preget av oppbrudd og av alternative former til de autoriteter som fantes, til husfar, landsbyautoriteter og religiøse autoriteter.

År 2000 e.Kr.

Om tre små uker eller så, tar vi spranget inn i et nytt årtusen. En merkbar forandring er at vi går over fra å skrive 19… til å skrive 2000. Ser vi imidlertid litt mer matematisk på det, er det først neste år, årsskiftet 2000/2001, at vi strengt tatt kan snakke om "2000 år etter". Men heller ikke det blir helt riktig: Det lille barn i Betlehem ble sannsynligvis født et sted mellom år 4 og år 7 før det vi regner som 0. Og fødselsdag har Jesus verken den 24. desember eller 1. januar for den saks skyld, men trolig en gang på høsten. Så tull blir det, om det er tallene som teller …

Gjenoppdagelsen av denne Jesus i historien har alltid ført uro med seg. Tenk bare på Frans av Assisi som i middelalderen startet en ny bevegelse av fattige munker som ble oppfattet om en trussel mot det kirkelige etablissement, sier Moxnes.

Han viser til at det var umiddelbarheten, ikke systemlydigheten, som preget Jesus og noen av dem som fulgte ham. - Denne Jesus tror jeg i mange tilfeller mennesker møter utenfor kirkene. Oppbruddskarakteren ved Jesus, det revolusjonerende ved ham, går ofte tapt i en kirkelig forkynnelse.

- En gjenoppdagelse av den radikale Jesus skjer utenfor de etablerte kirkesamfunn, i alternative miljøer, i ungdomskulturen og blant enkeltmennesker som oppdager Jesus, men som ikke har sans for kirken som institusjon. Det er viktig med disse mangfoldige bildene.

- Ingen eier Jesus. Han hører hele historien til, hele menneskeheten til. Det ligger mye sprengkraft i å oppdage ham igjen, mener Moxnes.

Se sin egen verdi

- Jeg tror at for mange er Jesus en identifikasjonsfigur som mennesker både kan kjenne seg selv og Gud igjen i. Det unike er å kunne se Guds kjærlighet i ham og samtidig se sin egen verdi som menneske og visjonene for eget liv, sier Moxnes.


Jesus - hovedpersonen i Humanioradagene 2000

Humanioradagene neste år skal handle om Jesus. - I dagene 30. mars til 2. april vil vi presentere Jesus med utgangspunkt i et fagmiljø med stor spennvidde, forteller koordinator for Humanioradagene, Alexa Døving. - Hvordan ser historikere på Jesu liv? Toet virkelig Pontius Pilatus sine hender? Hvordan snakket egentlig Jesus, og hvorfor sa han aldri et skikkelig ja eller nei, men ytret seg gjennom liknelser og metaforer? Hvilken betydning har Jesus-skikkelen hatt for norsk litteratur? Hva forteller det kunstneriske motivet av den lidende Kristus om den kristne Gud? Disse spørsmål og flere til er det mulig å få svar på i løpet av Humanioradagene om drøye tre måneder, lover Døving.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999

Publisert 9. des. 1999 16:09 - Sist endra 1. sep. 2014 13:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere