20 år med Nord-Sør-samarbeid

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999


Universitetet i Oslo kan i år feire 20-årsjubileum for et forpliktende og gjensidig institusjonelt samarbeid med universiteter i Sør.

bekele og røste

SAMARBEIDSLANDET ETIOPIA: Forskingskoordinator Endashaw Bekele ved Addis Ababa University sammen med rådgiver for Nord-Sør-samarbeid, Inger Johanne Røste. (Foto: Thora Holter, 1996)

AV GRO LIEN GARBO

- For 20 år siden ble et gjensidig samarbeid med et fattig universitet i Sør sett på som ren idealisme og som en noe tvilsom affære. I dag kan vi si at Universitetet i Oslo (UiO) var forut for sin tid i sin tilnærming til Nord-Sør-samarbeidet, sier seksjonsleder for rådgiver for Nord-Sør-samarbeid, Inger Johanne Røste.

Hun er antakeligvis den ved universitetet som har fulgt dette samarbeidet tettest. Som hovedfagsstudent var hun med i en gruppe internasjonalt interesserte studenter som etterlyste et bevisst engasjement fra universitetets side i forhold til utviklingsspørsmål i Sør. Røste skrev selv hovedoppgave i utviklingssosiologi om fremveksten av arbeidsmigrasjonen i Lesotho. Sammen med medstudenter tok hun initiativet til å starte U-landsseminaret, som for øvrig i år feirer 25 år (se faktaboks).

Presset fra bl.a. Røste og andre studenter resulterte i Rådet for internasjonale utviklingsstudier (RiU) - UiOs første sentrale organ for initiering og koordinering av institusjonelt Nord-Sør-samarbeid, der Røste for øvrig ble sekretariatsleder. Selv ønsker hun å berømme tre fagpersoner som også gjorde sitt til at Nord-Sør-samarbeidet ble en realitet: samfunnsgeograf Aadel Brun Tschudi (nå død), ernæringsforsker Wenche Barth Eide og sosialantropolog Arne Martin Klausen.

U-landsseminaret 25 år

U-landsseminaret har i år eksistert i 25 år. Seminaret kom i stand på initiativ av en gruppe hovedfagsstudenter. Senter for utvikling og miljø (SUM) har i dag ansvaret for U-landsseminaret, men det er og har alltid vært studentene som har vært toneangivende for seminarets profil. SAIH-Blindern har siden høsten 1985 vært ansvarlig for gjennomføringen av seminaret. Som for 25 år siden avholdes seminaret på tirsdager kl 18.15-20.00 i Eilert Sundts hus på Blindern. "FN i krise" og "Fransk Afrika-politikk ved inngangen til et nytt årtusen" har vært blant titlene dette semesteret.

Zimbabwe først

Universitetet i Zimbabwe var UiOs første samarbeidspartner. Det var et samarbeid det tok tid å bygge opp. Røste mener det var en fordel å ta seg tid med dette første nybrottsarbeidet, fordi det la grunnlag for en modell for prinsipper for likeverdig samarbeid som har kunnet brukes i forhold til nye samarbeidspartnere. Vanskeligheter med finansiering for dette første samarbeidet var også medvirkende årsak til at det tok tid å få startet det. Fra 1991 har NUFU-avtalen mellom Universitetsrådet og Utenriksdepartementet gitt muligheter for finansiering av denne type samarbeid.

Universitetet i Oslo har i dag et langsiktig forpliktende samarbeid innen forskning og forskerutdanning med universiteter i Zimbabwe, Botswana, Namibia, Mali, Etiopia, Sør-Afrika, Mosambik, Palestina, Mellom-Amerika og India. Avtalen med Universitetet i Zimbabwe er den største, og omfatter blant annet matematikk, leksikografi, biologi, menneskerettigheter, sosialøkonomi og medier og kommunikasjon.

Fem prosent av forskningsressursene

Bare fem prosent av verdens forskningsressurser finnes i utviklingsland, og Afrika kommer aller dårligst ut. Røste understreker at kompetanseoppbygging i Sør er en av grunnpilarene i Nord-Sør-samarbeidet.

- Solidaritetstanken er selvfølgelig viktig, men like viktig er muligheten forskere og studenter i Nord får til å sette seg inn i utviklingsproblemene. Ressurssituasjonen når det gjelder for eksempel matfordeling og krig og fred-problematikken, er ikke bare grunnleggende problemer for hele menneskeheten, understreker Røste, - men et være eller ikke være for Sør.

- Hva kan gjøres for å få til et godt samarbeid mellom forskere fra forskjellige land og kulturer i Nord og Sør?

- At begge parter føler at de er med og ønsker å gjøre noe i fellesskap. At det er god tid til planlegging, og at begge parter opplever seg som likeverdige. Mye er også selvsagt personavhengig. Er du en litt arrogant forsker, enten du er fra Nord eller Sør, sier det seg selv at samarbeidet lett blir skadelidende, sier Røste.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1999

Publisert 9. des. 1999 11:31 - Sist endra 1. sep. 2014 13:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere