Notert

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999


Anselmby

INNVIGDE FLYGEL: Klaverstudenten Joakim Anselmby innvigde flygelet i Georg Sverdrups hus (Foto: Trine Nickelsen)

Eit flygel sitt nye liv

Til tonane frå Johan Sebastian Bachs Kromatisk fantasi og fuge, blei det nye flygelet i Georg Sverdrups hus innvigd 5. november. Ved flygelet sat den unge svenske musikkhøgskulestudenten Joakim Anselmby, som på eit vis symboliserte overgangen mellom flygelet sine to liv, det første 10 år lange livet som eksamensinstrument og konsertflygel ved Noregs musikkhøgskule, medan det neste livet skal tilbringast som konsertflygel i det nye Georg Sverdrups hus på Blindern. Flygelet er ei gåve frå KUF til Universitetet i Oslo, men det var mange skjer i sjøen, før det heile kom i boks ein halv time før statsråd Jon Lilletun kunne gå på talarstolen under opninga av Georg Sverdrups hus 2. september og utanom manus avsløra kva gåva ville bli, fortalde departementsråd Trond Fevolden. Han viste også til symbiosen mellom litteratur og musikk i Georg Sverdrups hus. - Litteratur er kunst gjennom ord, medan musikk er kunst gjennom lyd, presiserte han. Etter at universitetsdirektør Tor Saglie hadde takka for gåva, spela pianisten og amanuensen ved Institutt for musikk og teater, Anne Eline Riisnæs tre preludium av den amerikanske komponisten George Gershwin. 140 personar deltok under innviinga av flygelet.

Det Kongelige Frederiks …

Man hadde ogsaa ved universitetet selv i begyndelsen av 40-aarene en sterk følelse av denne likeoverfor universitetet litet gunstige opinion. I en av det filosofiske fakultet i anledning av fundatsrevisionen nedsat komités betænkning av 1841 heter det f. eks. herom: "Det er overhovedet umiskjendeligt for den, som med et opmærksomt Øie følger Tingenes Gang, at Universitetets Anseelse er i den offentlige Mening dybt sjunken. Hverken Institutionen selv eller dens Personale, som Lærere og Videnskabsmænd betragtede, mødes nu med den Velvillie og Agtelse som i fordums Dage." Som et tegn paa manglende videnskabelige interesser i akademiske kredse blev det ogsaa opfattet, at det i den hele periode udelukkende var medicinere, som tok akademiske grader (…)

Men har man med større eller mindre ret kunnet bebreide universitetets lærere manglende videnskabelig interesse, saa er det dog sikkert nok, at feilen ikke altid laa paa universitetslærernes side, men at trange og isolerte forhold paa mange maater hemmet dem baade i fri videnskabelig produktion og i et høiere anlæg av deres undervisning. Endnu saa sent som i 1847 (…) erindrer P. A. Munch "det videnskabelige Liv i Kjøbenhavn og Paris, og af mine Venner, der have været i Berlin, … erfarer, hvilken behagelig aandig Samvirken Videnskabernes Dyrkere der have med hverandre, medens Enhver her staar saa at sige isoleret og under en ublid Natur har at kjæmpe med økonomiske Tryk, der længer sydpaa ikke vilde føles - da kunde man nok ofte fristes til at ønske sig andetsteds …".

Kongelige Frederiks Universitet 1811-1911 Festskrift I

Viktig melding

Hovedkassen på Blindern vil være stengt tirsdag 16. november. Den vil i stedet holde åpent onsdag 17. november. Dette melder Regnskapsseksjonen.

St. Olav til Jon Bing

Professor i rettsinformatikk, Jon Bing, har fått tildelt St. Olavs Orden av 1. klasse. Ordenen blei 4. november overrekt Bing under ein seremoni i biblioteket ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Jon Bing er mykje brukt som ekspert på lover og reglar rundt bruk av data og internett.

Uniforum får målpris

Studentmållaget i Oslo har tildelt Målprisen for 1999 til Uniforum. Redaktør Martin Toft mottok prisen på vegne av avisa onsdag 10. november. Toft er svært glad for prisen, som han ser som ein inspirasjon for å halda fram med å bruka nynorsk i avisa.

Lang nase kan langt nå

”Lang nase kan langt nå” er bare ett av de over 3700 norske ordtakene som Olaf Almenningen ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap har samlet og nå har gitt ut i bokform. Boka heter ”Norske ordtak” og er en av de mest omfattende ordtaksamlingene som er kommet ut i Norge.

Skadelig vinnerkultur

Er personlige og politiske verdier viktigere for helsen enn blodtrykks- og kolesterolverdier? I sin nye bok ”Rød resept” gir professor Per Fugelli ved Seksjon for sosialmedisin en diagnose av dagens samfunn der han hevder at samfunnets vinnerkultur og vår higen etter det perfekte, er farligere for helsen enn de risikofaktorene helseopplysningen innprenter oss med: Sofaen, rullingsen, ølglasset og svinekoteletten. Boka ble lansert i forrige uke.




fra utstillingen

UHYGGELEG OG TRAGISK: Det uhyggelege og tragiske minnet frå dei to dagane Hiroshima og Nagasaki blei jamna med jorda av to atombomber var tema for fotoutstillinga i Georg Sverdrups hus førre veke. (Foto: Kirsten Jensen)

Atombombeutstilling

Ei stemning av uhygge og tragedie prega utstillinga av fotografi frå Hiroshima og Nagasaki som blei viste i Georg Sverdrups hus i førre veke. Fotografia viste fylgjene av atombombene som amerikanske bombefly slapp over Hiroshima og Nagasaki 6. og 9. august 1945. Fotografia som blei tatt like etter bombinga og dokumentarfilmen som er basert på filmopptak av tragedien der over 360 000 personar omkom, gir oss eit bilete av dei enorme menneskelege lidingane som også har blitt brakt vidare gjennom barn som blei fødde etter at bombene fall. ”Aldri meir” og ”dette bør også fysikarane sjå”, var dei mest utbreidde kommentarane frå dei som såg fotografia. Utstillinga er ei internasjonal vandreutstilling som blir sendt frå universitet til universitet over heile verda, og det er Den internasjonale organisasjonen medisinstudentforeiningar (IFMSA) som arrangerer utstillinga. Ved Universitetet i Oslo var det medisinstudentane Sheraz Yaqub og Benedicte Bertelsen som sytte for at utstillinga kom hit. Utstillinga blei opna av rektor Kaare R. Norum, som meinte den var eit godt prov på at det internasjonale engasjementet hos medisinstudentane framleis lever.


Norums første spørjetime

Kor mange studentar er det ynskjeleg at UiO har?
Kor mange fag bør UiO ha i framtida?

Dette var to av spørsmåla som blei stilt til rektor Kaare R. Norum under hans første spørjetime i Georg Sverdrups hus 29. oktober. Sidan invitasjonen til spørjetimen ved ein glipp berre hadde gått til sjefsjiktet ved UiO, dukka berre 20 personar opp på spørjetimen. Dei fekk i alle fall stadfesta av Norum at han tidlegare hadde gått inn for at studenttalet ved UiO ikkje burde gå over 20 000. I dag presiserer Norum at det ikkje lenger er noko mål å få færre studentar, men at leiinga heller vil krevja å få fleire ressursar for kvar student i høve til kva UiO får i dag. Universitetsrektoren slo også fast at det er betre å diskutera dimensjoneringsspørsmåla etter at Mjøs-utvalet har lagt fram innstillinga si 1. april 2000. På eige initiativ gjekk han gjennom spørsmål som Veksthuset på Tøyen, universitetsbudsjettet, Blinderntunnelen og forholdet til Oslo kommune.

Nøtter

Trulsen
  1. Hvem er dette?
  2. Hva heter direktøren for Studie- og forskningsadministrativ avdeling?
  3. Hvem ved UiO fikk nylig uventet besøk av president Bill Clinton?
  4. Hvilket fag forbinder du med navnene Dagfinn og Andreas Føllesdal?
  5. Hvor skal universitetets nye utstillingsveksthus ligge?


Svar



Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999

Publisert 11. nov. 1999 12:22 - Sist endra 1. sep. 2014 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere