Notiser

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999


Notiser

14 fag legges ned på HF

På et fakultetsstyremøte i forrige måned ble det vedtatt å nedlegge følgende fag: Semesteremnene i Benelux-studier, Frisisk, Hausa, Rhetoromansk for romanister og Storbritannia etter 1945, grunnfaget i Antikkens kultur, magistergradene i fonetikk og keltisk språkvitenskap, Fulfulde grunn- og mellomfag, Hebraisk mellomfag, Nygresk grunn-, mellom- og hovedfag, Rumensk mellomfag, Samisk grunn-, mellom- og hovedfag og Walisisk grunn- og mellomfag.

Magga: - Behold professoratet

Ole Henrik Magga, møteleder i Nasjonalt fagråd for samisk og finsk, skriver i et brev til UiO at det er en alvorlig sak at UiO nå planlegger å legge ned professoratet i finsk-ugriske språk.

– Norge har et særlig ansvar for de samiske språk og for de kvenske dialekter i Norge. Finsk er et sentralt skolefag, særlig i Nord-Norge, skriver den tidligere sametingspresidenten, og understreker at fagfeltet allerede i dag er svakere enn man kunne ønske seg, særlig på forskningssiden.

- Nasjonalt fagråd for samisk og finsk må også stille seg kritisk til den måten denne saken er blitt behandlet på når det gjelder forholdet til nåværende innehaver av stillingen. Vedkommende synes ikke å ha fått tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg om saken, skriver Magga.

Akademikerlønna: Bedre kjøpekraft, men lavere lønnsposisjon

Kjøpekraften til nyutdannete akademikere har økt fra midten av syttitallet til i dag. Men samtidig har likevel de nyutdannete høyere grads-kandidatene tapt lønnsposisjon i perioden 1976-1997. Selv om kandidatene i denne perioden hadde reallønnsvekst, økte altså lønna til andre grupper enda mer. Størst nedgang i relative lønninger hadde humanistene, mens sivilingeniørene hadde den største reallønnsveksten. Det viser en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og undervisning (NIFU).

Rapporten mener en stor del av den relative nedgangen i reallønna skyldes økningen i antallet nyutdannete kandidater. I denne perioden var det en fordobling i antall uteksaminerte kandidater med høyere grad fra norske universiteter og høgskoler. I rapporten antydes det også at en lavere produktivitet blant dagens nyutdannete akademikere kan føre til lavere lønn. En annen årsak er at sentrale fagforeninger har fått gjennomslag for lønnsutjevning.

NTNU-demokrati for fall?

Rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Emil Spjøtvoll, mener Norge har et foreldet system når det gjelder styring ved universitetene og sier til Universitetsavisa at valgte styrer på alle nivå ikke er noe bra system.

- Det som er interessant, er hvordan man får universitetet til å fungere, både innad og utad. Jeg tror nok en kombinasjon mellom valgte og oppnevnte representanter ville være det beste, sier han.

- Vi vil ha et medvirkningssystem hvor de som arbeider her hele tida, er med i de prosessene som foregår. Man må få fram en enighet i prosessene. Det skjer ikke i styringsorganene. Det må skje i en dialog. Det er ledernes oppgave å påse at den dialogen skjer, sier NTNU-rektoren.

NTNU-ansatt: - Jeg kunne lurt pressen

Førsteamanuensis Ellen Andenæs ved NTNU har fått mange henvendelser fra pressen i forbindelse med Clinton-besøket. Clinton traff henne nemlig da han besøkte Oslo for 30 år siden, og den 18-årige datteren til Johs. Andenæs skal ha sjarmert amerikaneren i senk. Selv husker hun ikke noe av besøket:

- Journalistene har fisket og fisket – om det ikke var ett eller annet jeg husket fra møtet vårt? Da tenkte jeg at jeg kunne ha sagt nesten hva som helst. Jeg kunne kommet med noe halvkvedet om at han hadde lagt an på meg. Eller – om jeg var virkelig ondsinnet – jeg kunne for eksempel sagt at han kom med antisemittiske uttalelser. Hvilken effekt ville det hatt på toppmøtet dersom noen av journalistene hadde tatt slike uttalelser for god fisk? Slikt gir virkelig grunn til ettertanke, sier Andenæs til Universitetsavisa.

Variert historieprogram

Programmet til den internasjonale historikerkonferansen som skal holdes i Oslo i august neste år, er nå klart. Temaene er varierte, for eksempel vil historikere fra hele verden diskutere millenium, tid og historie. Andre temaer er bruk og misbruk av historien, rettsteori og -praksis, maskulinitet, totalitære regimer og diktaturer, samt religion og kjønn. Det vil også bli rundebordssesjoner om blant annet turisme og historie, selvmordshistorie, sykdomshistorie, sport og kjønn gjennom århundrene og radio- og fjernsynsprogrammer som historiske kilder.

Programmet finnes på denne adressen: www.oslo2000.uio.no


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999

Publisert 11. nov. 1999 15:40 - Sist endra 1. sep. 2014 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere