Blant ballonger og raketter på Andøya: Skal tenne fremtidens fysikere

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999


- Skal jeg gjøre alt alene? spør grunnfagsstudent i fysikk, Håkon Nordhagen, engstelig. Han har fylt en ballong med helium som skal opp og måle ozonlaget. Nå er den i ferd med å vokse seg for stor for ham.

 Holtet, Adolfsen, Egeland
SAMARBEID: Adm. direktør ved Andøya Rakettskytefelt, Kolbjørn Adolfsen, bestyrer for Fysisk institutt, professor Jan Holtet og professor emeritus Alv Egeland har samarbeidet tett i mange år. (Foto: Gro Lien Garbo)

Av Gro Lien Garbo (tekst og foto)

Medstudent Gaute Birkeli kommer ham til unnsetning, og sammen holder de ballongen fast, slik at det blir mulig å feste radiosonden og ozonsonden som skal foreta ozonmålingene til ballongen.

Det er ikke vind. Det er klart vær. Andøya flystasjon har bekreftet at det ikke er ventet fly i området. Øyeblikket for ballongslipp er inne. Lenge står studentene og læreren fra Blindern og beundrer ballongen mens den stiger høyere og høyere og blir til en liten prikk, for til slutt å forsvinne.

Så er det å rive seg løs fra utsikt til himmel og hav og gå inn og vente på at de første målingene skal 'tikke inn' fra ballongen.

- Hvor lang tid tar det før ballongen kommer opp i ozonlaget? Det går langsommere enn jeg hadde trodd, sier en av studentene.

- Er det ikke dere som er fysikkstudenter, da? spør daglig leder for observatoriet ALOMAR ved Andøya Rakettskytefelt (ARS), Werner Eriksen.

Betimelig, kanskje. Som studenter i laboratoriekurset FYS 115 skal de lære seg 'grunnleggende måleteknikk samt å beherske apparatur'. På Andøya skal de blant annet erfare at teori og praksis ikke alltid stemmer.

Til sammen åtte studenter fordelt på to grupper er på tre dagers feltkurs på ARS i regi av Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM), som er under etablering på rakettskytefeltet. Den ene gruppa ledes av instituttbestyrer og professor Jan Holtet og fordyper seg i nordlys. Gruppa Uniforum følger, ledes av førsteamanuensis Arne Dahlback og fordyper seg i stratosfærisk ozon.

Det står, ifølge Dahlback, ”bra til med ozonlaget for tiden”. Mens det på 80- og 90-tallet ble observert en uttynning, har det de siste årene tatt seg opp igjen. Om dette vil fortsette, er for tidlig å si. For å se en trend, må man studere ozonlaget i mer enn ti år, forteller han. Studentene kan med andre ord ikke forvente seg noen oppsiktsvekkende resultater av bare én måling.

Alle studentene møtes til sen lunsj. Nordlysgruppa oppsummerer at det tar tid å lære seg måleapparatene og at de dessverre ikke hadde sett nordlys kvelden før. De hadde imidlertid latt seg fascinere av Universitetet i Oslos (UiO) nordlysforsker par excellence, professor emeritus Alv Egelands forelesning.

Straks Egeland gikk av med pensjon, ble han fast engasjert av ARS, der han i alle år har vært en ivrig støttespiller og gjest.

Trenger forskere

- Skal dere bli forskere? Vi trenger forskere! utfordrer seksjonsleder for utskytingsområdet på ARS, Hallstein Thommassen, grunnfagsstudentene mens han viser dem rundt. Han er glad for at arbeidsplassen hans har klart å fange opp folk som Egeland, men fleiper med at de må passe seg så ikke alle blir pensjonister. Av 700 rakettoppskytinger som er sendt opp fra ARS, har Thommassen vært med på 650. Studentene følger intenst med når han viser fram og forklarer forskjellige typer forskningsraketter og forteller om 'kicket' han selv får under hver oppskyting, selv om han altså har vært gjennom det hele mange ganger.

Sikkerhetsingeniør Petter Dragøy forteller også at det aldri blir rutine å skyte opp en rakett når han viser studentene rundt i 'det aller helligste' - kontrollrommet. Nervene er ofte til å ta og føle på når det er snakk om oppskyting i forhold til et bestemt fenomen, som kanskje bare opptrer en sjelden gang - med års mellomrom. Dersom det av værmessige eller andre grunner ikke lar seg gjøre å skyte opp en rakett akkurat da, kan stemningen bli temmelig fortettet.

Verdenskrig og kræsjlanding

Andøya Rakettskytefelt (ARS):

– Etablert i 1962.
– ARS er et rent sivilt forskningssenter som eies av Norsk romsenter (90 prosent) og Kongsberg Defence & Aerospace (10 prosent).
– I 1997 etablerte ARS sitt datterselskap NSTR (Nordic Sea Test Range), som tar seg av uttesting av militære sjømålsmissiler.
– Har sendt opp om lag 700 forskningsraketter og 470 forskningsballonger.
– Kan skyte opp rakettkonfigurasjoner med vekt opp til 20 tonn.
– Web-adresse: http://www.rocketrange.no

De 41 ansatte på ARS blir av nykommere ofte konfrontert med hva som egentlig skjedde da Jeltsin trodde en tredje verdenskrig var på gang i 1995.

- Fra Andøya var alle vanlige varslingsprosedyrer fulgt opp, understreker Dragøy.

- Verdens mest kjente forskningsrakett, som var et samarbeid mellom UiO og NASA, var en suksess. Den målte dagsnordlyset over Svalbard som planlagt og gikk i den banen den skulle, oppsummerer Kolbjørn Adolfsen, administrerende direktør for ARS.

En annen mye omtalt rakett er studentraketten som gikk rett i bakken, mens statsråd Lilletun og andre prominente gjester bivånet det hele i mai i år.

- Studentene ved romutdanningen på Høgskolen i Narvik fikk beste karakter på sine hovedoppgaver, så kanskje lærte de mer av det som skjedde under oppskytingen enn av om det hadde gått som det skulle, sier daglig leder for NAROM, Arne Hjalmar Hansen. - I ettertid kan vi også slå fast at de instrumentene som studentene bygde, virket fullt ut. Således var det ingenting rundt oppskytingen som kan relateres til studentenes arbeid, sier Hansen. ARS planlegger en ny studentrakett hvert år i fem år framover.

Tenne studenter

ARS håper også på fortsatt undervisningssamarbeid med UiO. Kurset for grunnfagsstudentene er det første i sitt slag. Men både Adolfsen og instituttbestyrer Jan Holtet fra UiO understreker at står det på dem, blir det ikke det siste. De har nemlig ett felles mål: Å tenne flest mulig studenter og å sikre rekrutteringen til fysikkfaget.

- For fem år siden var det tre ganger så mange studenter som studerte fysikk ved UiO enn hva tilfellet er i dag, sier Holtet bekymret.

- Fysikk har rykte på seg for å være kjedelig. Mange fikk nok også skrekken på videregående. Noen synes kanskje det er litt 'nerdete'. Eller kanskje synes de det er for mye jobbing, sier Håkon Nordhagen og Øystein Prytz.

    - Men hvorfor er fysikk gøy?

    - Det er jo spennende å finne ut hvordan ting henger sammen, hvorfor de er som de er, sier Ellen Osmundsen. De andre studentene nikker. - Det er spennende at faget er så konkret, samtidig som man må bruke helt abstrakte teorier. Det handler om alt du ser rundt deg, hvorfor det er som det er. Fysikk har med nysgjerrighet å gjøre.

    Professorene Holtet og Egeland er heller ikke uenige i dette.

    - Dypest sett handler fysikk om å bevare barnets undring over det ukjente i seg, sier Holtet.

    - I alle de årene jeg har forsket på nordlyset, har jeg aldri blitt lei. Jeg kan stadig stå ute nesten stiv av kulde og bare se og se, sier Holtet, som ikke er i tvil om at Andøya har gjort noe med ham. Nå håper han at studentene også skal bli rammet - det være seg av undring over ozonen, nordlys eller noe annet.


    Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999

    Publisert 11. nov. 1999 16:05 - Sist endra 1. sep. 2014 13:58
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere