Norge deltar i WHOs internasjonale studie: Lager ny gullstandard for barns vekst

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999


Et norsk team deltar i arbeidet med å lage en internasjonal vekstkurve for barn som får morsmelk. Veiing og måling av 300 små osloborgere gjøres med pinlig nøyaktighet. Målingene skal danne grunnlaget for en ny standard som skal gjelde for all verdens gullunger.

 mor og barn

PUPP ER BEST: Den nye vekstkurven som er basert på barn som får morsmelk, blir et viktig redskap i arbeidet for å fremme god helse hos barn verden over i flere tiår framover. Mamma Anneken Stephan og hennes nyfødte barn er med i det store forskningsprosjektet. (Foto: Bjørn Sigurdsøn)

Av Trine Nickelsen

Verdens helseorganisasjon (WHO) er i gang med å lage en ny vekstkurve for sped- og småbarn som skal gjelde over hele verden. - Den nye standarden baseres på veksten hos barn som ernæres på morsmelk de første 12 levemånedene. En slik kurve er et svært viktig redskap for å forebygge feilernæring og sykdom verden over, understreker professor i ernæring, Kaare R. Norum. Kurven skal beskrive hvordan barn vokser dersom de lever under optimale forhold når det gjelder ernæring, miljø og økonomiske og sosiale forhold.

Sju land i fire verdensdeler

For å få denne kurven helt riktig, er sju land i fire verdensdeler valgt ut. - WHO henvendte seg til Norge med spørsmål om vi var villig til å representere Europa. Den norske delstudien er tilknyttet Statens ernæringsråd, Institutt for ernæringsforskning og Nasjonalt ammesenter på Rikshospitalet. Ammesenteret, som er det første i sitt slag i verden, ble åpnet som en direkte følge av Norges deltakelse i denne studien. Ved den offisielle åpningen i mai var WHO-direktør Gro Harlem Brundtland på plass, smiler Norum.

1,5 millioner liv kan reddes årlig

Over store deler av verden brukes i dag en normalkurve som er basert på veksten hos amerikanske barn som hovedsakelig ble ernært på morsmelkerstatning. - Nyere forskning viser at barn som ammes, har et annet vekstmønster enn barn som får morsmelkerstatning. Brystmelksernærte barn vokser raskere enn de som får erstatning de første tre-fire månedene. Deretter vokser de litt saktere. En mor som ammer sitt barn, får dårlig samvittighet når hun ser at barnet ikke vokser i samsvar med normalkurven. Mange går over til morsmelkerstatninger. Mangel på rent vann i store deler av verden fører til sykdom, sier Norum. Beregninger som WHO har foretatt, viser at 1,5 millioner dødsfall blant barn hvert år kunne vært unngått ved effektiv amming.

Vi føler at vi er med på noe stort

- Vi føler at det vi gjør viktig og at vi er en del av noe stort, medgir Elisabeth Tufte. Hun er prosjektleder og har sammen med overlege på Kvinneklinikken, Gro Nylander, lært opp det norske teamet. Det praktiske arbeidet ledes fra Ammesenteret på Rikshospitalet. Fra mai 1999 til mai 2000 vil 300 barn i Oslo bli valgt ut til å delta i delstudien som skal danne grunnlaget for en ny internasjonal vekstkurve.

Nesten 8000 hjemmebesøk

Hver morgen går to fra screeningteamet inn på ett av de store sykehusene i Oslo for å velge ut barn. Denne uka er det mødre som har født på Ullevål sykehus som blir trukket ut til å være med i dette internasjonale forskningsprosjektet. - Det som er spesielt, er at vi går inn innen 24 timer etter fødsel. Moren blir intervjuet, og barnet blir veid og målt etter en standardisert metode. Alle mål blir utført to ganger av to forskjellige personer, forteller Tufte.

I løpet av de påfølgende to år får hver av mødrene 21 hjemmebesøk, hvor barnet veies og måles av et team med spesialopplærte barnepleiere. Moren blir intervjuet om barnets kosthold og helse og også hun veies. Disse jobber også alltid to og to sammen, fordi målene må utføres to ganger. - Fem spesialsykepleiere er i ammeveiledningsteamet og gir råd og hjelp når mødrene har behov for det.

Barna som er med i undersøkelsen, fullammes i fire til seks måneder og får morsmelk i minst ett år, i henhold til WHOs anbefalinger, sier Tufte. Resultatene blir hver måned sendt til WHO i Genève. Det er stilt svært strenge metodologiske krav til utarbeidelsen av den nye internasjonale vekstkurven. Måleutstyret blir regelmessig kalibrert, og personalet testes hver annen måned ved at alle måler ti barn to ganger for å sjekke at de utfører målingene etter like metoder, forteller Elisabeth Tufte.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 17 1999

Publisert 11. nov. 1999 11:57 - Sist endra 1. sep. 2014 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere