Nobelkomiteen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999


Debatt:

Rett før nyttår ble det i TV sagt at et par av Den Norske Nobelkomitès medlemmer ville bli skiftet ut i løpet av det kommende år. Det ble så spekulert litt om hvem som kunne tenkes å rykke inn som nye, dvs. hvilke partier de ville komme fra, ettersom sammensetningen fulgte partienes størrelse på Stortinget.

Hvorfor skal Nobelkomiteen sammensettes etter partihensyn? Riktignok oppnevnes den av Stortinget, men det står ingenting i Nobelprisens statutter om at dette skal skje av partihensyn. Tvert om står det faktisk at medlemmene i den norske komiteen ikke behøver å være norske! Derimot står det noe i statuttene om hvem som kan nominere kandidater, for den norske komiteen dreier det seg om parlamentarikere og visse grupper universitetsfolk på høyeste nivå.

I stedet for å gjøre det til praksis at politikere og partier skal være grunnlaget for å bli valgt til komiteen, bør det undersøkes om ikke andre mennesker kan være fornuftigere valg. Verken Francis Sejersted eller Gunnar Stålsett sitter vel heller i komiteen først og fremst som partimennesker, selv om de vel er, eller har vært det, en gang.

Det finnes mange andre steder å hente medlemmer fra enn avgåtte politikere, for eksempel kunne en jo tenke seg ledere fra Forfatterforeningen, Komponistforbundet, Nationaltheatret eller andre kulturvirksomheter; eller fra fagbevegelse eller næringslivsorganisasjoner. Imidlertid er kanskje det beste nettopp å ta hensyn til hvem som nevnes som har rett til å nominere, og da bør det etter min mening heller gjøres til en fast praksis at minst to medlemmer kommer fra universitetsposisjoner. Her burde det være nok av kandidater som har kunnskaper og internasjonal innsikt, kanskje på en annen måte enn «partisynsere».

En kunne for eksempel tenke seg tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Lucy Smith (eventuelt rektor Kaare R. Norum, men han vil vel ha nok å gjøre i sin nye stilling), rektor i Tromsø, Tove Bull, eller andre professorer, som for eksempel Vigdis Ystad og Trond Berg Eriksen vil være kompetente, både gjennom sin erfaring og sine kunnskaper. Det snakkes jo stadig om kunnskapssamfunnet, om nødvendigheten av dataferdigheter, da er det ikke særlig betryggende når den ene statsminister etter den andre lider av datavegring og således ikke kan betjene en enkel PC, langt mindre drive nettsurfing, noe nåværende pensjonistgenerasjon derimot synes å trives med når de får mulighet til det.

Det er som sagt ikke nødvendig at komitémedlemmer er norske, men trolig er det mest praktisk slik. Det viktigste er imidlertid at medlemmene ikke bare representerer partisystemet, men i det minste alle som har stemmerett, og ettersom det ute i verden er folk som driver kampanjer for bestemte kandidater, kan det være nyttig med kunnskapsrike folk som kan sile ut propaganda. Og partihensyn er jo til stede i det meste av samfunnet. Nobelkomiteen skal være mest mulig uavhengig, og da burde universitetsfolk stille sterkt som komitémedlemmer.

Sverre Ingstad, Nordstrand


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999

Publisert 27. okt. 1999 16:36 - Sist endra 1. sep. 2014 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere