<b>- Ikke fått tid til å bygge opp opposisjonen </b>

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999


Presidentvalget i Indonesia:

- Etter min mening satt Suharto alt for lenge med makten i Indonesia. Samtidig forsvant han for raskt. Vi fikk aldri tid til å bygge opp en skikkelig opposisjon, slik de for eksempel gjorde i Sør-Afrika.

Av Gro Lien Garbo

Det sa den indonesiske journalisten og demokrati-forkjemperen, Goenawan Mohamed, under en høring i regi av Asia-workshopen på SUM (Senter for utvikling og miljø) på Blindern 25. oktober. Mens dramatikken rundt valget av ny president og visepresident i Indonesia pågikk få dager før, fulgte Goenawan, med en liten klump i halsen, begivenhetene langt hjemmefra - fra Norge og Universitetet i Oslo - hvis invitasjon han hadde takket ja til før man visste at valget i Indonesia ville bli fremskyndet.

 demokratibevegelse

DEMOKRATIBEVEGELSER: - Valgmøte på Bali i PDI-P-partiet for noen uker siden. Dette er partiet til Megawati, som nå er visepresident i Indonesia. PDI-P fikk mange stemmer fra demokratiforkjempere og unge. (Foto: Knut Asplund)

Sist gang Goenawan var i Norge for 33 år siden som student ved Den internasjonale sommerskolen, kom Suharto til makten i Indonesia.

- Så jeg har det med å være langt vekk fra begivenhetenes sentrum når ting skjer, fleipet Goenawan under høringen. Om Norge lærte han sist gang han var her at nordmenn er ærlige og at alle kjenner alle. Dette etter å ha fått tilbake en gjenglemt regnfrakk fra en og etter å ha fått haik med en nordmann som viste seg å kjenne en annen nordmann han kjente. Goenawan har imidlertid i årevis vært ytterst til stede i Indonesia. I 1971 grunnla han tidsskriftet TEMPO, som han har vært redaktør for fram til for tre måneder siden.

- Jeg må ikke gå i samme fella som andre ledere i Indonesia som sitter for lenge. Det er på tide å slippe yngre krefter til. Jeg har tenkt meg en mer tilbaketrukken rolle i fremtiden. Da unnslipper jeg også problemet med å bli spist opp av "the establishment", spøkte Goenawan under høringen. .

Aktører og filmstjerner

- Goenawan er den helt sentrale demokratiforkjemperen i Indonesia, og må sies å ha vært det fra tidlig på 60-tallet, understreket ordstyrer, professor Olle Törnquist, Institutt for statsvitenskap.

Törnquist er faglig leder for et prosjekt om demokratibevegelsens betydning i Indonesia i tett samarbeid med et institutt grunnlagt av Goenawan: ISAI- Instituttet for studier av fri tilgang på informasjon.. Under høringen, der professor Bernt Hagtvet, Institutt for statsvitenskap, professor Signe Howell, Institutt og museum for antropologi og journalist

Fritz Nilsen, NRK; var utspørrere, uttrykte Goenawan en viss skepsis til den nye presidentens og visepresidentens evner og vilje til virkelig å reformere Indonesia.

- For meg fremstår de i stor grad som en slags filmstjerner. Det gjenstår å se om de er gode organisatorer, sa han. Ifølge ham er hovedårsaken til at Habibie ikke lenger sitter som president, at pengepolitikken hans var feilslått. Å få økonomien på fote og å unngå etniske konflikter, er ifølge Goenawan, Indonesias største utfordringer. Det han selv frykter mest, er at hatet skal vokse mellom indonesierne.

- Politisk kan man være uenig, men etniske motsetninger er det jeg frykter mest. Det vil jeg helst ikke se i Indonesia, sa han. Manglende kontakt mellom eliten og massene og demokratibeveglsen og massene, var noe Törnquist pekte på som problematisk. Han understreket at ting nå går i riktig retning i Indonesia, men så det som problematisk at mange intellektuelle, studenter og demokrati-forkjempere ikke er inkludert i det nye gode selskap.

Ikke redde

Goenawan fikk mange spørsmål under høringen om forholdet til hæren, og om han frykter for hærens rolle i framtiden. Studentene ønsket ikke hjelp fra hæren under kampen for demokratiet og klarte kampen uten hærens støtte. Den eneste makten hæren hadde var å spille på folks redsel, men etter at studentene viste åpen opposisjon, er ikke folk lenger redde. Studentene har overvunnet hæren. Han tror ikke på noen massedesertering i hæren, men på en indre desertering.

- Hæren har alltid vært korrupt, og folk i hæren har alltid kunne kjøpes. Hærsjefen er heller ikke sterk, understreket Goenawan.

Teater og porno

Goenewans siste prosjekt er Teater Utan Kayu, som er et alternativt senter for kulturell virksomhet. Han fortalte under høringen om hvordan de i demokratibevegelsen kunne bruke teaterbygningen som skalkeskjul for politiet, som ofte ikke fikk tak i om man faktisk drev med drama eller politiske møter.

Alternative kommunikasjonskanaler er noe Goenawan kan. To ganger har TEMPO blitt forbudt for igjen å bli gjenopprettet i 1983 og fra 1994 til Suhartos fall i 98. Da drev Goenawan og hans medsammensvorne bokstavelig talt undergrunnsvirksomhet - i en kjeller, der laget de en alternativ nyhetskanal og der bevisstgjorde de unge studenter.

- Studentene våre har vært fratatt evnen til kritisk tenkning og vært proppet fulle av forvrengt historie. Som alle andre I Indonesia var lærerne redde og turde ikke annet enn å formidle sensurert historie, understreket Goenawan.

- Men studentene fikk likevel tak i illegal litteratur. For indonesiske unge studenter var det å lese Marx nesten som å lese pornografi. De følte seg som noen skikkelige tøffinger når de fikk tak i sånn godbiter, lo Goenawan, som forsikret at nå er fritt fram for den type litteratur.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999

Publisert 28. okt. 1999 12:18 - Sist endra 1. sep. 2014 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere