- UiOs trumfkort innen livslang læring

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999


Digitale læringsomgivelser:

- Ny teknologi og nye medier i læringen gir mulighet for å snu fokus fra forelesninger til gruppelæring og veiledning i mer fleksible studieformer, sier Jon Lanestedt ved Gruppe for digitale medier i læring ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).

 tegning

Tegning: Astrid Aakra

Av Trine Nickelsen

Lanestedt påpeker at web-baserte studietilbud vil bli stadig viktigere innen etter- og videreutdanningen (EVU), ikke minst i lys av kompetansereformen. Han mener imidlertid at en vel så sentral utfordring for UiO er å integrere digitale løsninger i den campusbaserte grunnutdanningen. - Både grunnutdanningen og EVU inngår jo i begrepet livslang læring, påpeker han.

Konkurranse og kvalitet

I dag drives den globale læringsindustri både av etablerte undervisningsinstitusjoner og nye aktører. - I den stadig sterkere konkurransen om studenter og ansatte, er det å etablere en digital infrastruktur for forskning og læring generelt, og løsninger for nettbaserte studier spesielt, en måte å tiltrekke seg studenter og ansatte på. Dette vil dessuten bidra til å holde på dem vi allerede har, sier Lanestedt. Han mener at dagens studenter ikke nødvendigvis har noen lojalitet overfor UiO. Nettbaserte studietilbud i Berkeley, Kyoto eller Barcelona, kan være vel så attraktive.

- Heltidsstudenten er dessuten langt på vei død. Mange kombinerer jobb og utdanning. Det å kunne delta i de faglige nettverk ved UiO hjemmefra noen dager i uken, vil gjøre studentenes hverdag enklere. Om vi ønsker god framdrift og godt læringsresultat, er det viktig å satse på digitale medier i læringen. Det vil øke vekttallsproduksjonen, gjennomstrømmingsgraden og studiekvaliteten, påpeker Lanestedt. - Og nettopp kvalitet er jo et aktuelt tema i arbeidet med ny langtidsplan, legger han til.

UiO må velge

Lanestedt mener at det er grunn til å spørre hvorfor kommersielle nettskoler skal tilby nettbaserte universitetsfag som psykologi og idéhistorie ved hjelp av lærekrefter fra UiO. - Ønsker vi det slik? Det innebærer i så fall at vi mister muligheten til å tilegne oss kunnskap og erfaring med disse læringsformene. Dessuten forspiller universitetet muligheten til å tjene penger på dette.

Ønsker derimot UiO å tilby nettbaserte fag i egen regi, noe strategiske vedtak gir uttrykk for, må det få følger både når det gjelder investeringer og organisasjon. Vi må gjøre noe med studietilbudene og evalueringsformene, og det må oppleves attraktivt for lærekreftene og enhetene å arbeide på denne måten, sier Lanestedt.

Fra foreleser til rådgiver - fra mottaker til medspiller

Lanestedt påpeker at de nye mediene gir UiOs studietilbud større rekkevidde. - Men hovedhensikten må likevel være å oppnå bedre læring. Undervisning via nettet kan oppleves som en ekstra belastning på lærerne, fordi det stiller større krav til oppfølging av studentene. Nettbaserte undervisningsformer kan imidlertid åpne for mer spennende roller både for læreren og studentene, mener han. Lanestedt viser til at hovedfagsstudenter som utforsker temaer eller problemstillinger i grupper med læreren som rådgiver, gir en situasjon som ligner mer på en forskningsprosess.

- For læreren tones kunnskapsleverandørrollen ned, og rollen som prosjektleder og rådgiver blir det sentrale. Studentene lærer av og med hverandre og blir mer ansvarlige for egen læring, mener han. - Hva slags type ferdigheter ønsker vi at våre studenter skal øves opp i? Å kunne bearbeide og løse komplekse faglige utfordringer i gruppe, er en type kompetanse som samfunns- og næringsliv i økende grad vil etterspørre, påpeker Lanestedt.

Skriftlighet

Han mener at det fokuseres mye på visuelle uttrykksformer og multimedia i forbindelse med de nye mediene. - Videokonferansemuligheter, simuleringer og 3D-verdener har stort pedagogisk potensial. Skriften må imidlertid heller ikke undervurderes. Skriving av studentessays og skriftlig framlegging av egne perspektiver er mye vanligere ved universiteter i andre land. De nye læringsmediene gir muligheten for å gjøre skrivingen mer sentral i læringen også hos oss, sier Lanestedt.

Han viser til at studentene har tilgang til læringsressursene på nettet som oppdateres kontinuerlig, og dermed er nær forskningsfronten. Samtidig produserer de selv dokumenter når de kommuniserer i digitale læringsomgivelser.

- Skriving etablerer en distanse til egne ideer. Det er grunn til å hevde at det å legge fram kontinuerlig, forsvare, drøfte og revidere egne ideer i et offentlig rom, gir større motivasjon og mer refleksjon og dermed bedre læring, understreker Lanestedt.

Utfordringer

Han påpeker at dette ikke skjer av seg selv. - Teknologi, organisasjon og pedagogikk må spille sammen. Vi trenger en infrastruktur for læring ved UiO. Det koster. Den første generasjon av løsninger ble utviklet av entusiaster lokalt i miljøene. Disse har utført et glimrende og viktig arbeid, sier Lanestedt. Han mener at neste generasjons løsninger må ta høyde for mange studenter og mange studietilbud. Løsningene må være pedagogisk fleksible og ta hensyn til UiOs eksisterende informasjonsteknologiske infrastruktur.

- Dette tilsier en viss sentral kvalitetssikring, standardisering og koordinering. Det trengs digitale biblioteker og et tjenestetilbud rundt disse. Organisatoriske forhold må tilpasses for å omdisponere undervisningspersonellets innsats, gjøre det kredittgivende å publisere også i elektronisk form, og fornuftig for enhetene å utvikle nettbaserte studietilbud. Og det må fokuseres på pedagogikk og didaktikk som utnytter potensialet i de nye mediene. Målet må være kvalitet - i tråd med intensjonene i langtidsplanen, avslutter Lanestedt.


Gruppe for digitale medier i læring (DML-gruppen)

DML-gruppen ved USIT arbeider med IKT og digitale medier i undervisning og læring. Gruppen skal fungere som brobygger mellom teknologi og pedagogikk, og samarbeider med Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT), Intermedia og UV-fakultetet om disse tverrfaglige utfordringene. Senioringeniør Jon Lanestedt er cand.philol. og gruppeleder. Han har blant annet arbeidet med etablering av nettbaserte studietilbud for norsk og historie på hovedfagsnivå og vært forlagsredaktør for multimediepublisering.



Kollegievedtak 1. desember 1998, IT-strategi for 1999-2002 for Universitetet i Oslo, kapittel 3.2, "Utdanningen - lærings- og studiemiljø":

"[…] nye krav til læringsmiljøet som kommer både som et resultat av utviklingen av nye læringsformer og utviklingen i kompetansekravene i arbeids- og samfunnslivet. Livslang læring og satsing på etter- og videreutdanning vil kreve fleksible utdanningsløp der IT kommer til å spille en sentral rolle både i utformingen av utdanningstilbudene og gjennomføringen."

Kollegievedtak 23. februar 1999, Budsjettforslag for 2000kapittel 5.2.3, "Etter- og videreutdanning ved UiO - et satsningsområde":

"Interessen for å ta i bruk Internett til undervisningsformål er økende. UiO vil satse sterkt på å videreutvikle eksisterende kompetanse om hvordan denne teknologien best kan utnyttes pedagogisk og administrativt."


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 16 1999

Publisert 28. okt. 1999 12:45 - Sist endra 1. sep. 2014 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere