En time for nakke, skuldre og rygg

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1999


Trim i arbeidet:

Seksten voksne mennesker løper rundt i ring, leker helikoptre, trekker i imaginære tau, bøyer, tøyer og strekker seg. De ivaretar nakke, skuldre og rygg – i tillegg til kroppen for øvrig. Noen av dem har fått fri en time fra jobb for å trimme og holde seg friske.

 gymssalen

FART OG AVSPENNING: Det er både fart, ”spenning ” og avspenning i løpet av en effektiv treningsøkt for de16 deltakerne på ” Nakke og skulder”.

Av Gro Lien Garbo (tekst) og Ståle Skogstad (foto)

- Pass på å puste, formaner trener og leder for Friskvern-aktivitetene, Joan Løvås for tredje gang. Oppvarmingen er for lengst over. Nå dreier det seg om styrke- og bevegelsesøvelser.

- Løft, løft, hold, men hold ikke pusten (!) og rolig ned! kommanderer hun.

- Mange av dere holder sikkert pusten når dere får problemer med PC-en også, sier Løvås, som lover å lære deltakerne å bryte en del mønstre som gjør at de spenner seg unødig.

Det er tirsdag. Klokken er litt over tolv og vi befinner oss på ”Nakke og skulder”-partiet i Sal 6 på Blindern. Nakke og skulder er bare ett av over 40 kurs i regi av Friskvern som tilbys dette semesteret.

Løvås har geleidet gruppen gjennom ”sukk og stønn”-øvelsen, ”labbe”-øvelsen, ”vridd skredder”-øvelsen og PC-øvelsen. Stadig skal armene høyt over hodet i store, ”gode” bevegelser. ”Det er der det er minst bevegelse i det daglige,” sier Løvås, som understreker at bevegelsene kan gjøre ”godt/vondt”, men aldri ”vondt/vondt”. Hun tar deltakerne med på en imaginær sykkeltur blant høstfargene i Nordmarka, for til slutt å få dem til å puste rolig, gape alt de klarer og massere egne skuldre. Full konsentrasjon preger gruppen – i ”spenning” som i avspenning.

Forebygger fravær

- Et fantastisk tilbud, sier deltaker Jasmin Colle (42), tidligere konsulent på Filosofisk institutt, nå student.

- Før følte jeg meg råtten i kroppen - særlig i ryggen og nakken. Etter seks år med forskjellige Friskvern-aktiviteter er jeg blitt mye mer bevisst på riktig kroppsbruk. Det er deilig å kunne trene midt på dagen, og så er jeg glad det er uten musikk! To ganger i uken går Colle på Friskvern-gym. Det samme gjør Heidi Nordråk (33), sekretær på Seksjon for arkiv og andre fellestjenester. Hun har deltatt på Friskvern i to år.

- Hadde det ikke vært for Friskvern, hadde jeg gått mye lenger sykmeldt på grunn av ryggen, sier hun. At treningen er et alternativ til å gå sykmeldt, kan også professor ved Det teologiske fakultet, Halvor Moxnes (55) og pensjonert førsteamanuensis ved Germanistisk institutt, Magne Normann (72), skrive under på. Moxnes lider av beinskjørhet og diabetes, og er ikke i tvil om at det å holde seg i form er svært viktig for kronisk syke. Derfor går han på treningspartier to ganger i uken, benytter Friskvern-treningsstudioet i Domus Athletica og svømmer.

Normann er for ”grand old man” å regne i treningssammenheng. Før Friskvern-aktivitetene startet for snart ti år siden, deltok han på forløperen ”Helseprosjekt for fysisk aktivisering i arbeidssituasjonen” . Før det igjen skaffet han og kollegene på 60- og 70- tallet selv instruktører som trente dem én gang i uken.

- Jeg kommer fra en revmatisk familie med hofte- og kneproblemer. Så langt har jeg sluppet unna, og jeg er ikke i tvil om at det er treningen som har reddet meg, sier han.

Både Colle, Nordråk, Moxnes og Normann understreker hvor viktig det er å gjøre noe som både er fysisk og avstressende. Ingen av dem ville benyttet seg av det ordinære treningstilbudet på universitetet.

- Det er godt å kunne trene sammen med andre som ikke er helt i toppform, ler Colle.

- Det er dessuten et viktig signal utad at universitetet engasjerer seg i de ansattes helse og gir oss et eget tilbud, samt muligheten til å trene i arbeidstiden, understreker Moxnes.

- Du må også få med at treneren vår, Joan, er enestående og absolutt en viktig årsak til at vi kommer igjen og igjen, sier Normann.

PC og stress

- Det å se folk som har slitt med helsa komme i form og få bevegelsesglede, er givende. Jeg føler absolutt at jeg har en meningsfull jobb, sier Joan Løvås.

De typiske universitetsplagene er nakke, skulder og rygg. Folk sitter mye foran PC-en, og det setter sine spor. En del psykisk stress er også fremtredende. Effektivseringsprosjektet var noe Løvås merket på folk. Usikkerhet og stress setter seg fort i musklene og skjelettet.

I løpet av de snart ti årene Friskvern-tilbudet har eksistert, har mellom 1500 og 2000 universitetsansatte gått gjennom de såkalte helseprofiltestene som tilbys for å få kartlagt form og forutsetninger. Om lag 200 ansatte deltar i Friskvern-aktivitetene hvert semester, og nærmere 500 trener fast på Domus Athletica.

- To ganger i uken bør man trene som et minimum, men én gang er bedre enn ingen gang, understreker Løvås. Hun er opptatt av at det å trene ikke også må bli et stress, i tillegg til alt annet. Derfor er det lurt å legge opp til faste treningsdager og ikke legge opp til mer enn hva som er realistisk.

- Mange som ellers ikke ville ha trent, er kommet i gang via Friskvern. Det som er gøy er at de som i utgangspunktet er i aller dårligst form, er de som raskest har størst effekt av treningen, sier Løvås.

Friskvern: Trening på grønn resept


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1999

Publisert 14. okt. 1999 11:18 - Sist endra 1. sep. 2014 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere