Kron og mynt i 45 år

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1999


Kolbjørn Skaare:

 Skaare UNIKT: - Jeg tror ikke det er andre i Norge som har gjenstander som med sikkerhet kan sies å være utgitt av Olav den hellige. Det er fascinerende, medgir Skaare.

Bortimot et halvt århundre i vitenskapelig stilling ved UiO. Slå den! Bestenoteringen tilhører av Kolbjørn Skaare, leder ved Myntkabinettet. - Det er først nå jeg begynner å få oversikt over faget, medgir professoren.

Av Trine Nickelsen (tekst) og Ståle Skogstad (foto)

23 unge år var Kolbjørn Skaare da han en septemberdag for aller første gang steg inn døren i Historisk museum. Et lite oppslag på Aulakjelleren hadde ført ham dit: "For en student med historie og klassisk filologi som fag, er det ledig assistentarbeid ved ett av universitetets institutter. Telefon 33 29 27". - Jeg tok forelesningskatalogen og gikk gjennom instituttenes telefonnumre. Jeg ble litt lang i maska da jeg så at det var noe som het Myntkabinettet. Det hadde jeg aldri hørt om før. Men jeg hadde eksamen i latin bifag, studerte historie og planla gresk som tredje fag. Jeg ringte, og det ble avtalt at jeg skulle komme med en gang. Det var dr. Hans Holst som tok imot meg. Etter en lengre samtale spurte han - Kan De begynne i morgen?

Anerkjent forsker

Og slik ble det: 13. september 1959 begynte Skaare som vikar i vitenskapelig assistentstilling. Senere ble han konservator, dosent og fra 1985 professor. Skaare har vært leder for Myntkabinettet siden 1967. Han har en imponerende rekke verv på samvittigheten, i inn- og utland. Og en rekke gjeve utmerkelser har han mottatt, blant dem Gustav 6. Adolfs guldmedalj för framstående numismatisk forskning. - Og jeg som aldri hadde samlet mynt, og slett ikke hadde tenkt på noen museumskarriere, sier Skaare og smiler.

Viktige kilder

Universitetets Myntkabinett ble grunnlagt i 1817 som den første av universitetets samlinger. Grunnstammen i samlingen, 6000 greske og romerske mynter, hadde professor Georg Sverdrup samme år kjøpt fra Det Kongelige Danske Møntkabinetts dublettsamling. I dag omfatter samlingen mer enn 200 000 gjenstander - norske og utenlandske mynter, pengesedler, pengetegn, medaljer og dekorasjoner.

- Fordelen med faget, i hvert fall for mitt temperament, er at det ikke tar mål av seg til å redde verden. Vi forsker på et materiale som strekker seg svært langt tilbake i tid. Materialet er konsist og nøyaktig og gjerne ikke så vanskelig å datere temmelig eksakt. Numismatikk har stor betydning i arkeologisk og historisk sammenheng fordi det supplerer kildene i perioder som er fattig på andre kilder, understreker Skaare. - Jeg tror ikke det er andre i Norge som har gjenstander som med sikkerhet kan sies å være utgitt av Olav den hellige. Det er fascinerende, medgir Skaare.

Spennende oppdagelser

Han forteller at faget byr på spennende oppdagelser: - Jeg har opplevd å se på mynter som jeg tidligere har studert nøye, i likhet med mine forgjengere. Og så ser jeg plutselig nye detaljer som er av stor betydning. Jeg kan nevne to eksempler: Vi hadde tidligere ingen mynter som vi med sikkerhet kunne si var fra Håkon Håkonssons tid. Så en dag da jeg står og ser på en mynt, lyset faller på en gunstig måte og jeg ser ordene rex hacu, (rex haquinus). Det kunne ikke være noen annen enn kong Håkons mynt!

En annen gang står jeg ansikt til ansikt med en som ikke har krone, men bærer en bispelue. Med ett går det opp for meg at jeg har funnet den eldste kjente norske erkebispemynten. Det er i slike situasjoner en føler at en oppdager nytt land!

Ap med arkeologer

Skaare forteller at faget byr på humoristiske opplevelser, også. - En julidag i 1968 ble jeg tilkalt til Stavanger. Der holdt arkeologer på med å grave på middelaldertomter. De hadde funnet noen mynter som de var så begeistret over - tre kinesiske mynter. Arkeologene stod på og ville ha publisitet om det enestående funnet. De hadde inne en søknad til bystyret om mer penger, og det var derfor viktig for dem at dette kom på Dagsrevyen, forteller Skaare. Han medgir at han ikke likte seg helt, men uttalte seg til mediene: - Joda myntene stemmer med arkeologenes tidsangivelse, men jeg kan ikke forklare hvordan de er kommet hit, sa jeg. Men så: Dagen etter kom to fnisende unggutter på 16 år som innrømmet at de hadde "plantet" disse myntene. De hadde funnet en pose gamle mynter som hadde tilhørt en av guttenes bestefedre som reiste til sjøs. Den ene av de to som drev ap med arkeologene, var Per Inge Torkelsen. Han har jo som kjent fortsatt sin spøkefulle løpebane …

Interessert i formidling

Skaare har hatt stor glede av å formidle kunnskap. - Jeg synes det er artig å undervise skoleklasser som kommer hit til museet, holde foredrag og skrive populærartikler. Jeg har lagt vekt på formidling, både fordi det passer mitt gemytt og fordi det er helt nødvendig. Det er utrolig hvor lite folk vet om dette fagfeltet, sier Skaare. - Man snakker om formidling i store ord ved universitetet. Og visst driver vi forskningsformidling. Men at det koster penger, er ikke universitetet riktig villig til å innse. Skaares om lag 400 publiserte arbeider spenner fra popartikler til "Norges Mynthistorie" i to store bind.

Som en familie

- Inntil ganske nylig pleide jeg å si at jeg må til utlandet for å treffe kolleger. Vi har vært og er fremdeles et svært lite fagmiljø. Nå har jeg imidlertid en magistergradsstudent og to doktorander her. Den ene er ferdig neste år og den andre i 2001. Det passer bra, for da fyller jeg 70 år og legger årene inn. Det har i grunnen vært min livsoppgave å utdanne en etterfølger, smiler Kolbjørn Skaare.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1999

Publisert 30. sep. 1999 17:07 - Sist endra 1. sep. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere