Intern husleie fra nyttår

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1999


Fra 1. januar skal alle fakulteter og enheter ved universitetet betale husleie til Teknisk avdeling for det antallet kvadratmeter de disponerer. Dersom enkelte kan klare seg med mindre plass, kan de benytte husleiepengene til andre formål – for eksempel reiser.

AV GRO LIEN GARBO

 annonse: kontor til leie IKKE ANNONSERES: Universitetets lokaler skal ikke akkurat annonseres til leie fra 1. januar. Men husleie på 560 kroner per kvadratmeter blir en realitet fra årsskiftet. (Montasje: Marienne Tønnesen)

Vi vet at det ikke alltid er like stor bevissthet om at våre arealer koster universitetet penger. Kontor og laboratorieplass har vært oppfattet som et gratis gode, sier universitetsdirektør Tor Saglie. Han mener at intern husleie både vil synliggjøre kostnadene og dessuten virke økonomisk oppdragende på fakulteter og enheter.

Mange vil husholdere med pengene på en helt annen måte når de ser hvor store kostnader som er knyttet til hver kvadratmeter, mener han.

Ikke noe valg

Da Kollegiet på møtet den 7. september vedtok internhusleie - i første omgang som en prøveordning i ett år - hadde universitetet i realiteten ikke noe valg.

”Departementet føreset at universitetet utarbeider eit opplegg for berekning av internhusleige ved institusjonen i løpet av 1999”, heter det i tildelingsbrevet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) til universitetet for budsjettåret 1999. Internhusleie har vært en forutsetning fra myndighetenes side for at universitetene skal få forvalte sin egen eiendom. En rekke andre statlige eiendommer er overført til Statsbygg.

I nærmere ti år har universitetet vegret seg for å innføre internhusleie, men nå var det kniven på strupen.

560 kroner

Fra 1. januar blir det imidlertid husleie ved universitetet. Husleien blir på om lag 560 kroner per kvadratmeter og skal dekke utgifter til bygningsdrift og vedlikehold. Leien omfatter ikke såkalte kapitalkostnader - det vil si selve markedsverdien av arealet per kvadratmeter.

Årlig bruker universitetet 92 millioner kroner på leie av arealer som universitetet ikke selv eier. Når internhusleie innføres fra årsskiftet, vil det imidlertid ikke bety noe om den enkelte enhet sitter i eide eller leide lokaler. Husleien per kvadratmeter vil være den samme. De som bruker mest plass, kan også inntil videre ta det med ro. I praksis vil alle få overført penger fra Teknisk avdeling tilsvarende det antall kvadratmeter de disponerer per 1.1. år 2000, for så å betale summen tilbake dagen etter. Den eneste virkelige forandringen fra tidligere er at enhetene, dersom de ser at de kan klare seg med mindre plass, vil få beholde de innsparte husleiepengene og bruke dem til noe annet.

Større valgmulighet

Universitetsdirektør Tor Saglie mener intern husleie vil gi enhetene større valgmuligheter.

- Når man må sette arealer opp mot andre presserende behov, er det ikke sikkert at plass er det som kommer høyest på prioriteringslisten. Jeg tror internhusleie vil føre til smartere prioriteringer og kanskje til mer sambruk av lokaler. Jeg mener dessuten det er sunt at det blir mer synlig - også i penger - hvem som disponerer hvilken plass. Standarden har vært svært ulik mellom forskjellige fakulteter og mellom forskjellige enheter. Det har vært vanskelig å få til endringer. Når forskjellene blir synliggjort i kroner og øre, kan det kanskje bli lettere å få til endringer, mener Saglie.

Han viser til Sverige, der mange universiteter har gått langt når det gjelder husleie og der man flere steder opererer med lokaler til markedspris. Ikke overraskende har derfor den samlede etterspørselen etter arealer ved svenske universiteter gått ned.

- Det viktigste er ikke bygningene, men aktiviteten i bygningene, sier Saglie.

- Mener du egentlig at det er mer plass ved universitetet enn det man tror, at folk roper opp om plassmangel uten grunn?

- At mange har det trangbodd, er det ikke tvil om, men jeg har faktisk tro på at det finnes mer plass ved universitetet enn mange er klar over.

- Blir det ikke veldig urettferdig at de som har det tranges, ikke får noen mulighet for gevinst ved besparelser, mens de som har best plass, kan bruke frigjorte husleiepenger til for eksempel reiser?

- På lengre sikt må vi se for oss en forsiktig økonomisk kompensering, også for de trangbodde, slik at de med dårlig plass og dårlig budsjett, kan få mulighet til å inngå kontrakt om tilleggsareal.

Dersom frigjorte arealer skyldes at større eksternt finansierte prosjekter er avviklet, vil heller ikke enhetene uten videre få beholde husleiepengene for disse, understreker Saglie.

Full ekstern finansiering

Mange eksterne prosjekter har fram til nå fått gratis eller svært billige lokaler ved universitetet. Dette vil det strammes inn på i fremtiden. Da skal alle eksterne prosjekter så sant det er mulig, være fullfinansierte. Dersom fakultetene ikke ønsker å kreve inn husleie (både drifts-og kapital-husleie) fra eksterne prosjekter, vil fakultetet måtte dekke inn utgiftene fra sitt eget budsjett.

MN og HF positive til intern husleie


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 14 1999

Publisert 30. sep. 1999 17:07 - Sist endra 1. sep. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere