Pressebiter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999


Pressebiter

Fagforeining utan synspunkt

Har ein ingen synspunkt? Om ein har det, kvifor held ein dei for seg sjølv og reserverer dei for sine eigne, interne seminar? Kvifor deltek ein ikkje offentleg medan debatten er aktuell? Er det Anders Folkestad og Helga Hjetland som skal svara når media og politikarar spør om høgare utdanning? Er Forskerforbundet bare opptekne av forsking?

z i leiaren i forskerforum 7/99

Gullalder med Hernes

- Hernes sa til meg: "Stå på! Eg støttar deg i alt du gjer." Å vera rektor ved eit universitet med Hernes som statsråd, var fantastisk. Han kunne alt som var verdt å vita om høgare utdanning og forsking. I tillegg hadde han vind i segla med studentvekst og auka løyvingar. Det var ein gullalder, og samarbeidet med Hernes var fantastisk. Det same er samarbeidet med Jon.

Professor Ole Danbolt Mjøs, UiTø i forskerforum 7/99

Ikke revolusjonsstyrkende

- Universitas trykket immatrikuleringstalen min. Jeg la vekt på at man kunne bli veldig ensom på Blindern, og at det derfor var viktig å engasjere seg og snakke med hverandre. Da rykket maoistene hardt ut i veggaviser og på løpesedler, for det å snakke med hverandre ville ikke styrke revolusjonen.

Stortingsrepresentant Marit Nybakk i Universitas nr. 20/99

Bakstreversk

Norums forslag er offensivt. En siv.ing.-utdanning kan være med på å vise at Universitetet tør å tenke nytt og annerledes, den kan bidra til å bedre rekrutteringen til realfagene og den kan gi Universitetet en grad som blir ettertraktet hos næringslivet. [...]

Men det blir bakstreversk når Studentparlamentets folk og en del av realfagsstudentene nærmest slakter forslaget umiddelbart. Selvsagt trenger vi en debatt om hvilke realfagsstudier Universitetet skal satse på i framtida - og det er ikke nødvendigvis gitt at et siv.ing.-studium er svaret. Men ved å gå så knallhardt ut som studentene gjør nå, sørger de effektivt for å stille seg på sidelinja i en av de viktigste diskusjonene som foregår på Universitetet for tida.

Leder i Universitas nr. 20/99

Akademisk ubalanse

Universiteter og høgskoler har vist stor evne til å omstille seg under de siste årenes studenteksplosjon. Men denne ekstrainnsatsen har gått på bekostning av tid til faglig oppdatering og forskning. Skippertak er en velkjent norsk øvelse, og det er langt på vei det som har preget de senere år. Studentveksten er nå i ferd med å stabilisere seg, men det er fortsatt ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er avgjørende at både universiteter og høgskoler nå makter å bygge opp ny kompetanse og opparbeide den nødvendige beredskap for fremtidige utfordringer.

Generalsekretær Kari Kjenndalen, Norsk Forskerforbund i Dagbladet 8. september 1999


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999

Publisert 20. sep. 1999 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere