- Ikke UBrukelig

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999


Rullestolen kommer ikke mellom reolene, døren til handikapdoen er uten elektrisk døråpner, det er umulig å bruke Bibsys-søkingen, og mange dører kommer han ikke gjennom uten hjelp. Men rullestolbruker Steinar Bjerve mener likevel det nye UB kunne vært verre og gir det terningkast fire for framkommelighet.

Av Marianne Tønnessen

Alle etasjene i det nye UB er tilgjengelig for heis, men en rullestolbruker er avhengig av hjelp for å komme seg inn på mange av rommene. Dørene lukkes automatisk av en fjærbelastning, og det gjør det vanskelig å manøvrere rullestolen inn. Aller verst er det på vei inn til auditoriene, der det er doble dører.

- Dette er kul i havet, var Bjerves kommentar da han forsøkte å komme inn på handikaptoalettet. Rullestolen kom i veien for døra som slår utover.

Humpete

Bjerve gir ros for at UB har mange store rom som er lette å bevege seg i. Men inne i biblioteket står bokreolene så tett at en rullestol ikke kommer imellom. Og datamaskinene for søking på Bibsys er plassert så høyt at Bjerve ikke når opp til dem.

- Jeg må nok ha hjelp uansett når jeg skal finne bøker her, sier Bjerve, som derfor ikke syns det er så farlig om rullestolen hans ikke kommer mellom hyllene.

Det han derimot syns er dumt, er at det bare er en slak trapp og ikke noen rullestoltrasé mellom UBs hovedinngang og Frederikkeplassen. Mange syklister sykler ned trappa, mens Bjerve må ta en brolagt omvei om Lavblokka.

- Å kjøre på brostein er ubehagelig, det blir skikkelig humpete, sier han.

Himmelrike

Steinar Bjerve har vært ansatt ved Matematisk institutt siden 1969. Nå er han uførepensjonert, men har fremdeles kontorplass på instituttet som han besøker flere dager i uka. I forbindelse med forskningen har han hatt mye kontakt med blant annet Berkeley i USA.

- Der er det himmelrike i forhold til her, de er nok mer obs på bevegelseshemmede. På sentralbiblioteket hadde de bokreoler på hjul, så jeg lett kunne finne bøkene selv, sier Bjerve, som likevel synes det er blitt mye bedre ved UiO den tida han har vært her.

Utilgjengelig

Men fremdeles finnes det utilgjengelige områder for funksjonshemmede ved UiO. Personalkantina på HF, for eksempel, ligger i 12. etasje, mens heisen bare går til 11.

Fride Eeg-Henriksen, instituttleder ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning, er frustrert over hindringene bevegelseshemmede møter ved UiO:

- Det er mange tunge dører og høye dørstokker. Og selv om det finnes heis, er denne ofte dårlig merket, sier Eeg-Henriksen, som mener ansvaret for de funksjonshemmede ved UiO er pulverisert:

Vi har en konsulenttjeneste for funksjonshemmede studenter, men de har ikke ansvaret for verken ansatte eller besøkende, og fordelingen av ansvar er uklar. Jeg synes det er spesielt beklagelig at universitetet nå lager en handlingsplan kun for funksjonshemmede studenter og ikke for alle funksjonshemmede som bruker UiO. Jeg savner å vite hvem jeg skal henvende meg til for eksempel hvis heisen står og en funksjonshemmet gjesteforsker ikke kommer opp til oss i 4. etasje, sier hun.

Også Steinar Bjerve synes det har vært vanskelig å vite hvem han skal henvende seg til for å få hjelp til tilrettelegging.

2,5 millioner

Seniorarkitekt Leif Haugen er kontaktperson i Teknisk avdeling når det gjelder fysiske tilpasninger for funksjonshemmede. – Mange tar kontakt direkte med oss, men man kan også henvende seg til bedriftsfysioterapeut Turid Telle ved Enhet for Helse, miljø og sikkerhet hvis man ønsker spesielle tilpasninger, sier han.

Ifølge teknisk direktør Tore Christoffersen bruker universitetet 2,5 millioner kroner årlig på forbedringer for funksjonshemmede.

- Det er stadig ting som kan forbedres. Men etter hva jeg hører, er det bedre ved UiO enn andre steder, sier han.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999

Publisert 20. sep. 1999 15:50 - Sist endra 13. mai 2019 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere