Savner støtteapparatet, <i>ikke</i> rampelyset

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1999


Da de var rektor og prorektor, ilte folk til når det oppstod dataproblemer. Reiser ble bestilt for dem og avtaler og papirer holdt orden på. – Vi hadde god hjelp, sier Lucy Smith med lengsel i stemmen, og Knut Fægri nikker megetsigende.

bilde av L.Smith og Knut Fægri
Fra rampelyset til tilskuerplass: Både Lucy Smith og Knut Fægri bedyrer at de ikke får klump i halsen av å se at det er andre som har overtatt rektor- og prorektorrollen – selv ikke under semesteråpningen på Universitetsplassen i sentrum.

Gro Lien Garbo (tekst og foto)

Det er nye tider. Mye ”plunder og heft” med data. Mye tid som går med til administrasjon, synes nåværende professor i jus, Lucy Smith, og professor i kjemi, Knut Fægri, et halvt år etter at de gikk av som henholdsvis rektor og prorektor. Ellers påstår de begge ikke å savne vervene. Fægri savner definitivt ikke kanapeer og Mozell. Der nådde han sitt metningspunkt allerede etter ett og et halvt år.

Ja til alt

At overgangen fra posisjonene som rektor og prorektor til vanlige professorer var brå, er de to enige om.
- Brå, men ikke ubehagelig, fastslår Fægri, som likevel må innrømme at det tok tid å fordøye at han hadde tapt rektorvalget, der han var en av kandidatene. Nettopp derfor syntes han det var hyggelig når folk fortsatt hadde bruk for ham og ville ha ham med i råd og utvalg. Han takket ja til det meste. Det samme gjorde Smith, som var redd for å kjede seg. Dermed oppstod ikke det store tomrommet for noen av dem. Verken Fægri eller Smith har særlig mye mer tid til disposisjon enn tidligere.

Smith er nå , for å nevne noe, styreleder for Institutt for menneskerettigheter og konsentrerer seg om barns menneskerettigheter. Hun er Norges kandidat til styreplass i UNESCO. Og hun er visepresident i den europeiske universitetsorganisasjonen CRE.

Fægri har blant annet brukt tid på forskning i teoretisk kjemi, og sammen med en kollega har han skrevet bok om relativistisk kvantekjemi. ” Forsøkt å skrive en bok,” sier han. ”Ikke si forsøkt, Knut. Du har skrevet en bok, sier Smith. Han har dessuten deltatt i en internasjonal gruppe, som har evaluert virksomheten ved det sveitsiske ,nasjonale tungregnesenteret, noe som førte ham en uke til Ascona i den italienske delen av Sveits.

Kjøpe kjole på Karl Johan

Intervjuet med Smith og Fægri finner sted på Smiths kontor i sentrum.

- Overgangen fra Blindern ble jo betydelig bedre både fordi jeg har fått et stort, nydelig kontor, og fordi jeg er på Karl Johan og kan gå ut og kjøpe meg en kjole når jeg har lyst på litt forandring, sier Smith.

Fægri, på sin side, kan fortelle at han verken har fått større kontor eller har kommet på Karl Johan, men at det er ”OK likevel”. Han har ikke en gang fått nye olabukser, kan han fortelle Smith, som spør. At det tidligere rektorkobbelet har forskjellig stil, vet alle som har møtt dem. Tonen dem imellom er det imidlertid ingenting å si på. De forteller at de hadde et usedvanlig godt samarbeid seg imellom - og med universitetsdirektør Tor Saglie og assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien. Det er noe de savner, selv om Fægri - som kjemiker - er mer bortskjemt med å jobbe i grupper enn Smith - som jurist.

Ingen klump i halsen

Den dagen Uniforum intervjuer det tidligere rektoratet faller sammen med at nåværende rektor Kaare R. Norum ønsker de nye studentene velkommen på Universitetsplassen.

- Er det rart å se andre i de rollene dere har hatt, gir det ikke en liten klump i halsen?

  • Nei, bedyrer begge bestemt.
  • Man skal ligge unna når man er ute av en rolle. Jeg har beflittet meg på ikke å følge med i hva som foregår, for ikke å bli fristet til å blande meg inn, sier Smith, som skal høre Norums tale, men altså ikke kommentere den. Fægri derimot, skal tilbake til Blindern til et møte.

- Men deres egen tidsperiode kan dere vel snakke om. Hva synes dere at dere fikk til, og hva kunne gått bedre?

- Huff, jeg hater det spørsmålet, sukker Smith, men forteller at fem av seks år var fredelige og fremgangsrike. – Så kom det siste året med budsjettkutt, og da blir folk mer irriterte og sinte. Vi burde jo fått mer penger. - Effektiviseringsprosjektet var nødvendig, men det har jo ikke gitt de resultatene vi håpet på, fastslår Smith.

Fægri understreker at Smith fikk til et veldig godt samarbeid i universitetsledelsen og Kollegiet. Smith påpeker at Fægri, sammen med assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien, gjorde et stort arbeid med en ny organisasjonsform for museene.

Begge er imidlertid godt fornøyd med det samarbeidet de fikk til i forhold til Oslo kommune.

Ellers var IT-Fornebu noe av det som drev dem ”til vannvidd”.

  • Det var uklart hva departementet mente. Vi måtte stadig forholde oss til ulike utspill, og satte ikke selv dagsorden. Både i den og andre saker fikk vi ofte Aftenposten i trynet om morgenen, og så var det bare å forholde seg til spørsmål vi selv ikke nødvendigvis hadde tatt stilling til, sier Fægri.
  • Det var interessant og spennende å være rektor, men jeg er ikke lei meg for at jeg for eksempel ikke lenger må ta ansvar for budsjettene, sier Smith.

Det strategiske planarbeidet ved universitetet har tidligere blitt behandlet for åpne dører i Kollegiet, men på det siste møtet ble flere saker enn vanlig holdt unna offentlighet, deriblant arbeidet med langtidsplanen.

Studentrepresentant Christoffer Eid Wiig tror ikke kollegiediskusjonen blir mer konstruktiv i lukkede møter.

- Jeg forstår at det er viktig å lukke møtet i saker hvor vi er i en forhandlingssituasjon med andre institusjoner og myndigheter. Da bør Kollegiet holde kortene tett til brystet, men jeg synes Kollegiet går for langt med å lukke i enkeltsaker. Det er en utvikling som bærer galt av sted, vi er jo ikke akkurat Forsvarsdepartementet. Og arbeidet med langtidsplanen kan jeg ikke se skulle være skadelig overfor samarbeidende institusjoner. Det er hyggelig at flest mulig kan være med i diskusjonen, sier Wiig. - Jeg er av prinsipp for størst grad av åpenhet, sier Tine Lillemoen Asklund, den andre studentrepresentanten. Hun presiserer imidlertid at hun har stor forståelse for at andre ønsker å lukke dørene. - Jeg ønsker å øke tilgjengeligheten. Det er for eksempel en god ting å ha møtene i Rådssalen, som er større enn der vi sitter nå. Det er bedre med stor plass og lite tilhørere, enn at de tilhørerne som kommer, skal sitte klemt opp mot veggen. Jeg er også for å prøve å få til faste tidspunkter for de åpne møtene, sier Asklund.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1999

Publisert 6. sep. 1999 16:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere