Frisk frukt til feilernærte flyktninger

Uniforum nr. 12 1999

Ernæringsforskere engasjert av Kirkens Nødhjelp til prosjekt i Sahara:

I Algeries ørken lever om lag 150 000 flyktninger fullstendig isolert, uten mulighet til å produsere sin egen mat. Nå skal ernæringsforskerne Ingrid Elisabeth Barikmo og Liv Elin Torheim ved Universitetet i Oslo, sørge for frisk frukt og ferske grønnsaker til sykehusene i flyktningeleirene.

Av Trine Nickelsen

BEDRE MAT TIL DE SYKE: - Matforsyningene fra det internasjonale samfunnet forhindrer ikke feil- og underernæring blant befolkningen, sier Ingrid Barikmo og Liv Elin Torheim. De to ernæringsforskerne skal nå sørge for bedre mat til sykehusene og opplæring av de ansatte. (Foto: Trine Nickelsen)

I 25 år har flyktningene fra Vest-Sahara levd i flyktningeleirer i Tindouf i det sørvestlige

I Algerie. Befolkningen er helt avhengige av å få matforsyninger utenfra, som hovedsakelig gis gjennom Verdens matvareprogram og EUs humanitære organisasjon (Echo). - Store deler av befolkningen lider av feil- og underernæring, sier Ingrid Elisabeth Barikmo og Liv Elin Torheim ved Institutt for ernæringsforskning.

Ensidig kost

- Blant barna er det særlig mange tilfeller av underernæring. De er kortvokste og lider av jernmangel. Og mange har problemer med søliaki (glutenintoleranse), sier Torheim. Flyktningenes kost består for det meste av bygg, hvete, ris, bønner og linser. - Ernæringsmessig er det bra med bønner og linser, men for disse flyktningene blir kosten for ensidig, påpeker Barikmo. Selv fikk hun kjenne på kroppen hvor tøff kost dette er da hun besøkte de provisoriske flyktningeleirene. - Magen var ikke helt god, medgir ernæringsforskeren.

Mat til sykehusene

Kirkens Nødhjelp (KN) er engasjert i arbeidet med å bedre ernæringssituasjonen for de sahariske flyktningene. - KN ønsket et faglig grunnlag for sitt arbeid og kontaktet instituttet. Vi syntes prosjektet virket spennende og tok utfordringen, sier Ingrid Barikmo. Hun og kollega Liv Elin Torheim jobber begge med prosjekter i Mali.

I april i år reiste de til flyktningeleirene i Algerie for å planlegge ernæringsprosjektet. - Vi ble møtt med et sterkt ønske fra det lokale Røde Kors og helsemyndighetene om å gjøre noe med kostholdet på sykehusene, forteller Liv Elin Torheim. De to ernæringsforskerne besøkte sykehusene i flyktningeleirene for å danne seg et bilde av situasjonen. - Pasientene får mat, men kosten er ensidig. Frukt, grønnsaker og kjøtt står ikke på menyen. Maten er heller ikke tilpasset de ulike pasientgruppenes behov. "Dette er ikke mat syke folk blir friske av", sier de pårørende vi snakket med. Derfor tar de med seg den beste maten de makter å skaffe til veie og gjør selv i stand måltidene til sine syke slektninger, sier Torheim.

Frisk frukt og kjøtt

- Maten til sykehusenes pasienter og ansatte skal nå forbedres gjennom det såkalte Ferskmatprosjektet. Frisk frukt, ferske grønnsaker og kjøtt skal kjøpes inn lokalt hver uke og deles ut til flyktningeleirenes sju sykehus, sier Barikmo. Hun forteller at det er mulig å importere ferskmat fra en algerisk garnisonsby i nærheten. Ferskmaten skal komme i tillegg til den maten som allerede deles ut til sykehusene. En annen viktig oppgave er å bedre kjøkkenforholdene slik at det skal være mulig å tilberede variert og god mat. - En viktig del av prosjektet er dessuten å sikre spesialmat til de pasientene som ikke kan spise vanlig mat. Barn som ikke lenger får morsmelk, skal få avvenningskost, tilpasset barnets behov, sier Barikmo.

Opplæringsprogram

Torheim og Barikmo har laget et opplæringsprogram om mat og ernæring på sykehusene. - Det er viktig at den maten flyktningene får, brukes på en riktig måte. Minst to fra helsepersonellet, pluss kjøkkenpersonell fra hvert av de sju sykehusene, skal ta del i opplæringsprogrammet. Programmet består av tre moduler, hver på to ukers intensiv opplæring, forteller Barikmo. I oktober reiser hun tilbake til Algerie for å starte opplæringen.

- Vi som jobber med samfunnsernæring, mener det er viktig å gi helsepersonellet kunnskap både om overvåkning av situasjonen, forståelse for årsakene til feilernæring, samt at de skal kunne handle når det er nødvendig, avslutter Barikmo.

Uniforum nr. 12 1999