- et gedigent skattekammer!

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1999



Georg Sverdrups hus

   

 bilde av Bibel fra 1730
 BOKSKATT: Denne bibelen fra 1730 er en av de mange bokskattene i Georg Sverdrups hus.

Når dørene til vårt nye universitetsbibliotek nå slås opp, er veien inn til en enestående samling bøker det til en rommer store skatter.

Av Trine Nickelsen (tekst) og Ståle Skogstad (foto)

Over Paul Brands mektige dør bronse, står det skrevet i Bibliotek i relieff i gyllengul tavertinstein. Veien inn til de boklige skatter åpnes. Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap. Her er bøker om teologi, filosofi, sosiologi, psykologi, kunst, historie. Og her er bøker om og på allverdens språk. To millioner bind er fordelt på seks etasjer, strekningen Moss-Oslo brolagt med vår skriftkultur!

Gave fra Frederik

Universitetsbiblioteket ble opprettet samtidig med universitetet - i 1811.
Grunnstammen i boksamlingen sørget kong Frederik VI av Danmark-Norge for,
da han ga universitetsbiblioteket en dublettsamling fra Det kongelige bibliotek i København. Gaven på 30 000 bind, i tillegg til tre andre samlinger, var "startkapitalen", forteller førstebibliotekar Bredo Berntsen. - Derfor har Universitetsbiblioteket i dag rikelig med boklige skatter som er langt eldre enn universitetet selv. Berntsen viser fram en praktfull tysk bibel fra 1730, atskillig kilo tung og med rike illustrasjoner utført av den berømte kobberstikkeren, Christph Weigel (1664-1725).

Åpenhet

Av omkring 2 millioner bind, er 500 000 plassert i åpne samlinger i fire etasjer. Brukerne kan selv hente bøker og låne dem via utlånsautomater. En stadig større del av den informasjon som biblioteket formidler, etter hvert vil foreligge i elektronisk form bringes ut til brukerne ved hjelp av databaserte verktøy. Utviklingen går fra papirhåndtering til elektronisk lagring, fra manuelle rutiner til selvbetjente systemer.

Mangfold

Biblioteket rommer ikke boklige skatter alene: Her finner vi også en enestående rik papyrussamling, kinesiske silketrykk og tibetanske skrifter. I inngangshallen står tre runesteiner. - Her har hele spennet fra papyrus, runesteiner, trykte øker og fram til den moderne datateknologien. Biblioteket gjenspeiler både fortid og nåtid og framtid, sier Berntsen.

bilde av runesten











Runesteinen fra Kjølevik - UBs eldste, norske "bok"

Kjølevik-steinen er fra folkevandringstida (ca. 400-500 e. Kr), forteller professor James S. Knirk ved Oldsaksamlingens runearkiv. - Teksten står i tre linjer, som leses nedenfra og oppover. Budskapet lyder som følger: "Hadulaik. Jeg Hagusta(l)d gravla sønnen min".

- I 1882 fant amtsagronom I. Anda den 2,7 meter høye runesteinen inne i taket på en potetkjeller på Gården Kjølevik i Strand i Ryfylke, Rogaland, forteller Jonas Nordby.

- Den gang ble det sagt at runesteinen i tidligere tider hadde stått på en liten steinhaug i nærheten. I 1883 ble den fraktet inn til Christiania og reist i hagen bak universitetsbiblioteket i sentrum, hvor den ble stående til like etter krigen. Da ble den plassert i vestibylen i Historisk museum, hvor den har stått inntil for få år siden.

Forrige uke kom den, sammen med to andre runesteiner, til det nye biblioteket på Blindern. Nå står de plassert ved inngangspartiet i Georg Sverdrups hus, til påminnelse om vår skriftkulturs dype røtter.

 

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1999

Publisert 6. sep. 1999 16:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere