Gaustadbekkdalen – en uslepen diamant

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 1999


IT-POLITIKK UNDER LUPEN: I oppstarten av kommunevalgkampen til høsten holdt Oslo Høyre en ukes seminar om Oslo by. Et av leddene i programmet var et seminar om kunnskap, utvikling og informasjonsteknologi på Universitetet i Oslo. IT-direktør Arne Laukholm (f. v.), tidligere rektor og stortingspolitiker Inge Lønning, informasjonsdirektør i IBM, Cecilie Ditlev-Simonsen og rektor Kaare R. Norum stilte til debatt. (Foto: Ståle Skogstad)

- Fornebu tilbyr glassperler. Gaustadbekkdalen er den uslepne diamanten, sa IT-direktør Arne Laukholm, til politikerne som møtte opp på et seminar på Blindern i regi av Oslo Høyre mandag.

Av Marit Schulstok

- Sett inn ressursene på å slipe denne diamanten. IT Fornebu-visjonen er allerede på plass – i Gaustadbekkdalen. Det nye Rikshospitalet som snart åpner i nærheten, er, bortsett fra deler av forsvarsindustrien, den mest forskningskrevende bedriften i landet. Det vil tvinge fram nyskapende forskning i et område som allerede rommer mange aktører, og som har store muligheter for utbygging, sa Laukholm. Han understreket hvor viktig fysisk nærhet er for et forskningsmiljø, til tross for ny grensesprengende informasjonsteknologi.

Norges viktigste forskningsakse

Inge Lønning beskrev Opseth og Hedstrøm som "to løver som har fusjonert til en skinnfell" etter utsettelsen i Fornebu-saken denne uken.

- Jeg tror ikke politikerne vet hva de skal ta en beslutning over og at de blir lurt av folk som ønsker å dra i en viss retning, sa en frittalende Norum.

- Hvorfor i all verden skal vi flytte ut på Fornebu, når vi har et såpass godt IT-miljø i Gaustadbekkdalen? Debatten om et IT-senter på Fornebu har vært en skikkelig øyeåpner for meg, som nå ser klarere hvilken god jobb som gjøres i dalen. Den ligger midt i Norges viktigste forskningsakse mellom Majorstua og Sognsvann, og den viktigste jobben blir å synliggjøre dette.

Norum understrekte at kommunevalgkampen i høst kan brukes til å prøve ut hva Oslo kan gjøre for UiO og hva UiO kan gjøre for Oslo. Han oppfordret Oslo- og Akershusbenken på Stortinget til å slåss for Universitetet i Oslo, slik Hordalandbenken gjør det for Universitetet i Bergen. Norum selv lovte blant annet å jobbe for en revitalisering av forskningssamarbeidet Osloforsk.

Blindern-tunnelen stanser informatikkbygget

Statsbygg har utarbeidet en bebyggelsesplan for Gaustadbekkdalen, som skisserer et utbyggingspotensial på 285 000 kvm mot dagens 87 000. I tillegg kommer det nye Rikshospitalet med gode veiforbindelser til området som er et av Norges viktigste ekspansjonsområder innen forskning og ny teknologi.

Men Blindern-tunnelen skaper uklarhet om reguleringsmulighetene i området. Selv om den korte tunnelløsningen har blitt stanset, kan det ta opptil et år før et alternativ er blitt vedtatt. Plan- og bygningsetaten nekter å sende en reguleringsplan ut på høring før Blindern-tunnelen er avklart, og dermed kan det ta lang tid før planleggingen av det nye informatikkbygget kan ta til for alvor.

Første spatak i Forskningsparken II

Første lass med jord er kjørt fra Forskningsparken byggetrinn II, og lederen for InterMedia er storfornøyd. Leieutgiftene for UiO vil derimot øke med anselige 11 millioner.

Graveplassen møter deg når du kommer over brua fra Blindern til Gaustadbekkdalen, og tilbygget vil utgjøre en vinkel med den nåværende Forskningsparken. Det vil forhåpentligvis ferdigstilles i oktober neste år, og universitetet vil flytte hele det nyopprettede InterMedia, hele Institutt for medier og kommunikasjon og deler av Institutt for informatikk inn i det nye bygget.

Endelig

– Endelig! Dette gleder vi oss over, sier InterMedia-leder Knut Lundby, med tyngde. Han er godt fornøyd med at byggearbeidene nå har kommet i gang, riktignok ett år senere enn de opprinnelig håpet på.

– Vi har arbeidet med en samling av de mediefaglige miljøene siden 1993, som har resultert i dannelsen av InterMedia. Vi har mistet ett år, og vi er nå spredt fra Gaustadbekkdalen via Blindern til Ullevålsveien 105. En kreativ utvikling av nettet er faktisk avhengig av at vi er samlet fysisk. Det blir også viktig å få en nærhet til Institutt for informatikk og Forskningsparken, hevder Lundby.

Høy kvadratmeterpris

UiO vil leie omtrent halvparten av det nye bygget, i overkant av 5000 kvm, av Forskningsparken. Dette vil bety en økning av universitetets leieutgifter på rundt 11 millioner kroner med drift, som skal tas innenfor universitetets faste budsjettramme. Til sammenlikning leier universitetet i underkant av 12 000 kvm i Domus Nova på St. Olavs plass av Uni Storebrand for 14,5 millioner kroner, vel å merke uten drift. Den dyre leien i Forskningsparken skyldes delvis de tungt teknisk utrustede rommene som skal bygges. Leien vil delvis finansieres med at andre leieforhold blir oppsagt.

Forskningsparken fortsatt med i konkurransen

Hvem som skal få i oppdrag å utvikle det nye IT- og kunnskapssenteret på Fornebu blir avgjort først til høsten. Næringsdepartementet skal innen 1. oktober utarbeide en proposisjon, der regjeringen vil komme med en anbefaling. Saken skal deretter bli komitébehandlet og avgjort i stortingssalen på vanlig måte.

Næringsministeren har derimot i en foreløpig vurdering funnet at tre selskaper er aktuelle i den videre konkurransen: Fred. Olsens IT Fornebu a.s., Forskningsparken/KLP Eiendoms Fornebu Technoport a.s. og Orkla/Storebrand/ICA Hakon-gruppens Nettverk Fornebu a.s.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 1999

Publisert 3. juni 1999 15:26 - Sist endra 1. sep. 2014 13:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere