Foucaults pendel på Blindern

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 1999


FOUCAULTS PENDEL: En elektromagnet i periferien av den kretsen pendelen tilbakelegger gjør at den ikke stanser. På Blindern 60 grader nord, bruker pendelen 28 timer på å tegne en full sirkel. (Foto og montasje: Ståle Skogstad)

I fem måneder har en metallkule i en lang tråd stilltiende minnet oss om at Jorda vi lever på, roterer i forhold til stjernene over oss. Nå skal pendelen rammes inn i marmor og messing og forbli på Blindern for bestandig.

Av Trine Nickelsen

Hvordan er det mulig å bevise at det som ser ut til å stå helt stille, i virkeligheten dreier rundt? Den franske fysikeren Jean Bernard Léon Foucault greide nettopp det. Da han i 1851 fikk satt en metallkule i bevegelse, svingte den ikke bare fram og tilbake. Pendelplanet dreide med klokka og tegnet i løpet av et drøyt døgn en full sirkel. Tar du turen innom vestibylen i Fysikkbygningen, kan du ta etterkommeren av Foucaults berømte eksperiment i øyesyn.

Marmor og messing

- Da vi fikk henvendelsen fra miljøet på Fysisk institutt om å få henge opp en pendel midt i vestibylen, var vi litt usikre på om dette kunne aksepteres ut fra funksjonelle hensyn. Etter å ha gjort noen forsøk, fant vi imidlertid ut at en slik installasjon var mulig, sier seniorarkitekt Bent Aaby ved Teknisk avdeling. Nå er han i samarbeid med det lokale miljøet i gang med å finne vakre og hensiktsmessige løsninger for den permanente installasjonen. Sponplatene som nå omkranser pendelen, skal skiftes ut med glass og papplatene på gulvet med larvikitt og hvit marmor. Og strekker pengene til, vil rekkverket rundt lages i messing. Tett i tett med små vippepinner skal vise pendelens bevegelser.

Tid til å stoppe opp

- I forbindelse med en utstilling i 1951 ble det hengt opp en pendel på samme sted, forteller seniorstipendiat Ole Herbjørnsen ved Fysisk institutt. - Siden har jeg alltid ønsket meg en Foucaults pendel her i vestibylen. Faktisk har hullet i taket hvor pendelen er festet, vært der siden bygningen var ny. Det skulle ikke forundre meg om dette festet opprinnelig var tiltenkt en slik pendel.

- Vi opplever at travle forbipasserende stopper opp og lar seg fascinere av kulas rolige bevegelser. Lenge stirrer de på den blanke messingkula før de lar blikket gli opp den 14 meter lange snoren. Ved å heve blikket får de også med seg kunsten på veggene, Per Krohgs dekorasjoner fra 1938. Mange oppdager skjønnheten og den spesielle atmosfæren i dette rommet kanskje for første gang. Det var også en sterk motivasjon for å få en Foucaults pendel hit, sier Herbjørnsen.

Jean Bernard Léon Foucault

Jean Bernard Léon Foucault ble født 18. september 1819. Etter å ha mistet sin far som tiåring, reiste han og moren til Paris. Den unge Foucault var ikke særlig flittig på skolen og ble rådet til å slutte. I steden fikk han privatundervisning. Etter hvert tok Foucault fatt på medisinstudier, men kunne ikke utstå den ekle lukten fra likene han måtte dissekrere og bestemte seg for å droppe studiene. Han begynte isteden som assistent hos en vitenskapsmann. I 1844 møtte han Armand Fizeau, og sammen foretok de målinger av lysets hastighet og av forskjellen mellom lysets hastighet i luft og i vann, og det var de to som tok det aller første fotografiet av solen. I januar 1851 hang Foucault en to meter lang pendel i kjelleren hjemme hos sin mor. Berømt ble han da han senere samme år hang en 28 kilo tung kule i en 67 meter lang metalltråd i toppen av kuppelen i Panthéon i Paris. Folk strømmet til for å ta eksperimentet i øyesyn: det håndgripelige beviset på at det er jorda som roterer i forhold til stjernehimmelen og ikke slik de trodde i oldtiden, at stjernehimmelen dreier seg om jorda.



Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 1999

Publisert 25. feb. 1999 16:07 - Sist endra 1. sep. 2014 13:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere