Vindu mot det klassiske i 40 år

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999


Utsikten fra instituttet

Det norske institutt i Roma 40-årsfeiring ble møtt med en oppmerksomhet som kom overraskende på de fleste. En dronning, en statsråd, en ambassadør, en universitetsrektor, representanter for norsk pengeadel og alle ledende riksmedier var der.

Av Marit Schulstok (tekst og foto)

Statsråd Jon Lilletun mente at instituttet utviste en enestående selvtilfredshet som inviterte både dronning og statsråd til et 40-årsjubileum.

Men han la til at et besøk til Roma ble vel fristende, og dette var hans første besøk i den evige stad. Under en omvisning i Det sixtinske kapell sa han at de religiøse freskene ga ham nytt perspektiv på den hjemlige bispestrid.

ENORM OPPSLUTNING: Dronning Sonja mottok blomster …
(fra v. «blomsterpike» og kunsthistoriestudent Marina Prusac, bestyrer Rasmus Brandt, dronning Sonja og rektor Kaare R. Norum)
… og blitsregn da hun ankom instituttet på jubileumsdagen den 13. februar (et utvalg italienske og norske fotografer som venter på dronningens ankomst).

Snøflak fra Norge

På Gianicolo-høyden, med strålende utsikt over Roma, ligger det norske instituttet. Et både lite og ungt institutt sammenliknet med andre lands institutter. Men 40 års tilstedeværelse i antikkens store hovedstad, ble mer enn behørig feiret fire dager til ende. Festkomiteen bød på både omvisninger, forelesninger, lunsjer, mottakelser og middager. Og arrangørene er godt fornøyd med tilstelningene:

– Jeg synes det gikk strålende, utbryter kontorsjef og «instituttets mor», Berit Buonomo, som har vært tilknyttet instituttet i 33 år. Forberedelsene har pågått i over ett år nå og lagt beslag på verdifull forsknings- og undervisningstid.

VELKOMMEN: Sekretær Grethe Cassini og kontorsjef Berit Buonomo er strålende fornøyde med jubileumsfeiringen. Dette har vært et stort løft for et lite institutt, med forberedelser som har pågått i over ett år, sier de to.

Været var ikke på sitt beste under feiringen, det var både kaldt og surt under omvisningene i byen. Men bestyrer ved instituttet, Rasmus Brandt, sa den første dagen under jubileumsfeiringen at han tok de få snøflakene som falt den morgenen, som et godt tegn - og en hilsen fra Norge. Det kan nok være så, siden dronning Sonja blant andre ga uttrykk for å ha satt stor pris på få å delta i jubileumsfeiringen.

Hvorfor Roma?

Under en forelesning med temaet «Hvorfor Roma?» karakteriserte professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen Roma som et «historien i bilder». Han mente at byen var enestående i sitt slag til å avsløre de historiske prosessene, i motsetning til de «rene» ruinene som vitnesbyrd fra et gitt tidspunkt. «Respekten for ruinene» er et brudd med tradisjonen, i en by hvor det gamle har vært i bruk kontinuerlig.

Åse Kleveland mente instituttet hadde mye å bidra med ved en europeisk bevisstgjøring i Norge.
– Instituttet er unikt i norsk kulturpolitisk forstand. Det har vært bevisst politikk ikke å etablere bygninger utenfor landets grenser, og det har vært gammeldags å snakke de faste institusjonenes sak. Nå må vi se i øynene at vi befinner oss utenfor den europeiske diskusjonen. Vi har et større og mer aktivt kommersielt samkvem med utlandet nå enn noensinne. Men vi må konstatere at vi vet lite om det folk og de land vi samhandler med, sa den tidligere kulturministeren, og rettet en appell til forskerne om å komme ut av sine studérkamre for å formidle.

Gå sekel-trinn ned gjennom slektene

Grunnleggeren av instituttet, Hans Peter L'Orange (1903 - 83), var den store inspirator som fortalte sine elever at «man står når man taler om Antikken». Fra alle dem som kjente ham blir han beskrevet som en fascinerende foreleser og en gudbenådet formidler.

I et essay fra samlingen «Sentrum og periferi» fra 1973 gir L'Orange oss et glimt av sin oratoriske kraft og et av mange innblikk i hvorfor han glødet for et norsk institutt i Roma. Han beskriver en av byens mange kirker, San Clemente-kirken, med sine tre historiske lag, fra den rikt utsmykkede 1100-tallskirken, ned til den bysantinske 500-tallskirken og lengst nede i kulturlagene, til et antikk mitreum, slik:

«Gå en gang disse sekel-trinn ned gjennom slektene, velg for eksempel kirken San Clemente for en slik vandring. Gå først den lille trapp som fra gaten fører ned til kirkens port og betenk at hvert trinn du tar er en slekt du passerer; porten der nede er middelalderens portal. Gå gjennom denne portal og møt de høye vitner om fred og andakt i en blodig tid: først det lyse søyleatrium, så mosaikkens mystiske glans i den dunkle basilika. Og gå så videre seklenes trapp ned i dypet. Der nede åpner seg atter en port: det er en portal inn til den bysantinske og oldkristne verden. Gå gjennom den og du hører kirkefedrenes og det eldste kristne keiserdømmets tale. Men stans ikke, seklenes trapp fører deg videre ned i dypet. Atter en port. Det er portalen inn til det hedenske Roma. Se også denne slekt i øynene. Du er i en Mitrashelligdom, du trer inn i palass og vandrer på gater sammen med slekten fra det tidlige romerske keiserdømme. Slik går blikket i Roma fra slekt til slekt inn i stadig større dybder, atter og atter opplever vi det spente øyeblikk da «teppet går opp» og glir til side for en ny og fjernere scenes magiske liv.»


Fakta

  • 1892: Arkeologiprofessor og far til Sigrid Undset, Ingvald Undset, lanserer tanken om en «nordisk skole».
  • 13. februar 1959: Det norske institutt i Roma for forskere, arkitekter og kunstnere, som det het den gang, opprettes. Hans Peter L'Orange er den store drivkraften som får med seg blant andre skipsrederne Thomas Fearnley og Nils Astrup som sponsorer. Like etter innlemmes instituttet i Universitetet i Oslo under Det historisk-filosofiske fakultet.
  • 1962: Instituttet flytter inn i «villaen» på Gianicolo-høyden.
  • 13. februar 1999: Instituttet fyller 40 år og feirer med blant annet dronning Sonja, rektor Kaare R. Norum og statsråd Jon Lilletun. Høsten 1999 skal en jubileumsbok om instituttet utgis.
  • Mer om Det norske institutt i Roma kan leses på: http://www.hf.uio.no/roma/

ØK BREDDEN: Tverrvitenskapelig ansatt, Roy T. Eriksen, mener Roma i seg selv er en invitasjon til tverrfaglighet.
BEHOLD SPESIALISERINGEN: Men bestyrer Rasmus Brandt frykter at et krav om økt tverrfaglighet kan skape vansker for profileringen.

Tverrfaglighet eller spesialisering?

Meningene er delte blant de vitenskapelig ansatte hvorvidt Det norske institutt i Roma skal bevege seg i en mer tverrfaglig retning eller ikke. Instituttet har i dag tre fast vitenskapelig ansatte, der én skal være kunsthistoriker, én klassisk arkeolog og én skal ha tverrfaglig bakgrunn.

Tverrfaglig belastning

– Roma er nettopp en utfordring til tverrfaglighet, og i seg selv en kur mot ensidighet og lettvinte løsninger, mener Roy T. Eriksen, tverrvitenskapelig ansatt. Han har doktorgrad i renessanselitteratur fra Universitetet i Oslo, men har beveget seg via generelle renessanse-studier mot kunstteori og -historie.

– Jeg undersøker det man i renessansen kalte «the sister arts»: maleri, skulptur, poesi og arkitektur. Disse henger nøye sammen, spesielt har de tre første kunstartene en komposisjon som er hentet fra arkitekturen og med røtter i den klassiske retorikken. Man kan derfor si at det er viktig at instituttet gir rom for utstrakt tverrvitenskapelige studier, mener Eriksen, som fremholder at dette er i H.P. L'Oranges ånd.

Han tror likevel det er flere som er skeptiske til å ha en tverrfaglig stilling ved instituttet.
– Det kan ofte være tungt å jobbe tverrvitenskapelig i miljøer som ser på alle andre fagfelter som potensielle trusler, hevder Eriksen. Han tror derimot dette er noe som kan endre seg over tid, og ser det som en stimulerende og utfordrende oppgave.

Vanskelig profilering

Flere av deltakerne på jubileet oppfordret også til større tverrfaglighet, blant andre fakultetsdirektør ved HF, Grethe K. Starheim. Bestyrer og arkeolog Rasmus Brandt tror ikke motsetningene er store. Han synes tverrfaglighet er vel og bra, så lenge det ikke går på bekostning av instituttets klare profilering:

– Hvis det hjemme snakkes om mer tverrfaglighet ved instituttet, så er vi ennå ikke trukket inn i den diskusjonen. Og skulle spørsmålet komme opp, så må ikke tverrfaglighet erstatte den klare arkeologiske og kunsthistoriske profilering instituttet har hatt i 40 år, men må komme som et tillegg til den, og departementet må bevilge mer penger til stillinger. Jeg vil protestere sterkt mot å legge ned den ordningen vi har i dag, med en arkeolog og en kunsthistoriker som henholdsvis bestyrer og visebestyrer.

– Vi har spesialisert oss såpass at andre forskermiljøer kommer til oss for å låne bøker fra biblioteket. Vi er nå et referansepunkt for forskere som jobber med senantikke og tidlig middelalderproblemer. Med bredere tverrfaglighet vil sikkert kravet om tverrfaglig litteratur komme sterkere fram, og vi risikerer at biblioteket blir et alminnelig referanse- og ikke et godt fagbibliotek, sier Brandt, og sammenlikner seg med det danske instituttet. Der har de vanskeligheter med å profilere seg som forskningsmiljø, i egenskap av å være for vidtfavnende.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 1999

Publisert 25. feb. 1999 12:03 - Sist endra 1. sep. 2014 13:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere