Realistene svikter skolen

Uniforum nr. 3 1999

ØKT REKRUTTERING: Skolen trenger flere realister. UiO har et ansvar her, mener Anders Isnes. (Foto: Ståle Skogstad).

Rekrutteringen av realister til skolen svikter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker nå å tilrettelegge for at flere studenter velger læreryrket.

Av Trine Nickelsen

- I dag er det få med fysikk i fagkretsen og enda færre med fysikk hovedfag som velger å bli lærer etter endt utdanning. Ved de fire pedagogiske utdanningene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) var det til sammen bare tre studenter på den praktisk-pedagogiske utdanningen for fysikk i fjor vår. Når ni studenter begynte inneværende semester, er det flere enn på lenge. Svært få av disse har imidlertid hovedfag, sier Anders Isnes. Han er førsteamanuensis og nylig avgått bestyrer ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling med ansvar for fysikkdidaktikk i den praktisk-pedagogiske utdanningen. Isnes er bekymret over den sviktende rekrutteringen av lærere i realfag og spesielt av fysikklærere.

Stort rekrutteringsbehov

- På 1960- og 70- tallet valgte mange ferdigutdannede realister å bli lærere. Skolen har derfor lenge hatt en godt kvalifisert lærerstand i fysikk. Problemet er at disse lærerne stort sett er jevngamle. Når disse går av med pensjon om noen år, blir situasjonen kritisk om vi ikke klarer å gjøre noe for å øke rekrutteringen, mener Isnes.

- Fysikere som utdannes fra universitetene i dag, er ettertraktet i industri og næringsliv i større grad enn tidligere. Lønnen en nyutdannet cand.scient. får, ligger langt over begynnerlønnen for lektorer i skolen. Når det i tillegg kreves ett år ekstra med praktisk-pedagogisk utdanning for å bli lærer, gjør det valget enkelt for de fleste.

Tilrettelegge

Anders Isnes advarer mot enkle løsninger som å ta bort eller redusere den praktisk-pedagogiske utdanningen for å korte ned studietiden. - En mulig vei for å få flere realister til å velge skolen, er å peke på effektive studieveier for å bli lærer og legge til rette for kombinasjoner av fag som tjener skoleverket. På den måten vil studielengden kunne reduseres noe. Det kan også være aktuelt å innføre lønn eller stipendordninger under hovedfagsstudiet eller i det året som den praktisk-pedagogiske utdanningen varer.

Utvalg

- Vi må nå erkjenne at universitetet i større grad må yte noe for å få flere realister inn i skolen, sier fakultetsdirektør Rune Fløisbonn ved MN-fakultetet. - Det er grunn til å spørre om den utdanningen vi gir, er god nok for å forberede våre kandidater til skoleverket. Fakultetsledelsen vil nå nedsette et utvalg som skal se på dette i samarbeid med Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Vi tenker oss å utnytte Skolelaboratoriet i større grad. Skolelaboratoriet er et bindeledd mellom Fysisk institutt og skoleverket. Og vi vurderer å bake mer av den didaktiske skoleringen inn i de fem årene studiet tar, sier Fløisbonn.

OVERRASKENDE POENG: Fysikkforsøk må være morsomme, mener Otto Øgrim og Svenn Lilledal Andersen. (Foto: Ståle Skogstad)

Fysikkfagets glade formidlere

Kuletrilling på spisebord. Druer i farris. Informatikk med kortstokk.

Titler fra en bok om selskapsleker? Nei da. Dette handler om fysikk, formidlet av Fysisk institutts grand old boys. Morsomme forsøk for deg mellom 5 og 100 år.

Fysikk på roterommet

- Bare spør etter gamlehjemmet, så finner du nok fram, humrer Otto Øgrim da Uniforum planlegger et besøk i Fysikkbygningen. I sitt 86. år er Øgrim sammen med kollega Svenn Lilledal Andersen (73) travelt opptatt med å utarbeide splitter nye fysikkforsøk for videregående skoler. Disse forsøkene formidles gjennom bøker og video.

Morsomme forsøk

- Vi synes det er viktig å vise dagliglivets fysikk. Eksperimenter må ikke nødvendigvis utføres med fysikkutstyr. Det er fryktelig mye morsomt en kan finne på, sier Øgrim, som sammen med tidligere kollega Helmut Ormestad står bak utallige radioprogrammer og omkring ett hundre fjernsynsprogrammer fra Roterommet.

- En fysikkdemonstrasjon bør ikke være kjedelig, den må ha et overraskende poeng, understreker Lilledal Andersen. - Det er vel den eneste ledestjernen vi har, er det ikke det, Otto?

Naturfagenes omdømme

De peker begge på en tendens i dag til å nedvurdere naturfaglig kunnskap.
- I presse og i samfunnet generelt defineres kultur som litteratur, musikk, kunst. Naturfag, derimot, regnes øyensynlig ikke som en del av kulturen. I leksika er fremragende fysikere ikke nevnt, sier Øgrim.

- Da fysikk ble universitetsfag i 1850, tok fysikkstudentene juridikum for å bli regnet som akademikere. Selv Newton ville helst bli husket for sine teologiske arbeider og ikke for det han gjorde for naturvitenskapen.

Ønsker ikke å gi seg

- Det er et stort privilegium å ha plass her på Fysisk institutt. Men så gjør vi vel litt nytte for oss også, da, tror Otto Øgrim. - Vi lar oss rett og slett ikke kaste ut, sier Svenn Lilledal Andersen og ler. - Vi har stor glede av det vi holder på med og ønsker å fortsette så lenge vi har litt virksomhet over snippen.

Uniforum nr. 3 1999