Ibsensenteret bør likevel flyttes til Skien

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999


Debatt:

I Uniforum 19/98 svarer Sverre Ingstad på mitt forslag om Skien som lokalitet for senteret. Han nevner at Ibsen forlot Skien for godt i 1844 og at han aldri, etter et kort besøk i 1850, kom tilbake dit. Han sier videre:

- Ibsens by er således ikke Skien, men Oslo, det vil si Christiania/Kristiania.

Den siste setningen er så villedende som den vel kan bli. Alle som har satt seg inn i Henrik Ibsens liv, vil vite at han nærmest ble drevet bort fra Christiania som en fattig og miskjent forfatter.

Hans dikteriske virksomhet begynte den tiden han bodde i Grimstad, og det var her han bestemte seg for å bli skribent. Da han reiste til Christiania i 1850, var det, som vi vet, for å ta artium på Heltbergs studenterfabrik. Allerede høsten 1851 flyttet han til Bergen for å arbeide ved Den nationale scene. Året etter dro han til København og videre til Dresden.

Etter hjemkomsten til Bergen skrev han Gildet paa Solhaug i 1855. Så i 1857 flyttet han til Christiania. Der ble også «Gildet» oppført. Mens det hadde fått en glimrende mottakelse i Bergen, ble det her nærmest slaktet av kritikerne.

Årene i Christiania fra 1858 til 1864 ble en tung tid for ham, uten anerkjennelse, og han fikk vanskeligheter med å produsere. Egon Friedell omtaler dette som «Die Rache der Norweger». Man kunne kanskje omforme det til «Die Rache der Christianenser».

I 1864, etter sju år i Christiania, kom han seg vekk fra denne byen med stipendium til Roma. Deretter ble han i utlandet i 27 år. Han bodde i Italia og i Tyskland, og det var i denne tiden en serie av de viktigste verkene ble til. Først i 1891 flyttet han til Christiania, og de siste verkene ble skrevet her.

Men var det her han fant seg til rette og trivdes? Det rette svaret er nok nei. I 1867, da sønnen Sigurd var blitt åtte år gammel, skriver han i et brev til sin svigermor at han tenker på å flytte til København for å få gutten i skole der:

- Ikke Norge. Jeg begriber mange gange ikke hvorledes du holder ud deroppe.

Igjen, den 31. mars samme år:

- Hvorledes det skal gaa an at leve udenfor Italien, og især, hvorledes det skal gaa an at leve i Kristiania, det forstaar jeg næsten ikke.

Vi kan trygt slå fast at «Ibsens by» verken var Skien eller Kristiania. Likevel er det i Skien og omegn vi finner igjen modeller for en stor del av hans persongalleri. Det er nok å nevne faren, Knut Ibsen, som modell for Jon Gynt og for Daniel Heire, og presten Lammers som en av modellene for Brand, foruten en del gårdsnavn som vi finner igjen, kanskje i litt endret form. Selv om han ikke satte sine ben i Skien etter besøket i 1850, var det likevel her han hadde sine røtter. Han brøt heller ikke forbindelsen til slekt og venner i hjembyen.

Ingstad mener at om Ibsensenteret legges til Skien, vil sannsynligvis ingen som arbeider her i dag, følge med. Dette kan settes opp mot hvilke andre muligheter som foreligger. Da det ble besluttet å dele Universitetsbiblioteket, ble det bestemt at Nasjonalbiblioteket skulle ligge i Mo i Rana. Begrunnelsen var, så vidt jeg husker, at dette skulle kompensere for at jernverket ble nedlagt. Innvendingen om at avstanden til Oslo ble stor, ble imøtegått med at i dag kan all informasjon formidles elektronisk. Nå har det jo blitt til at en avdeling i Oslo skal opprettholdes, men det ligger ingen motsigelse i tanken om et Senter for Ibsenstudier i fødebyen Skien.

Ibsensenteret har på en forunderlig måte skapt en situasjon der Norsk Musikksamling tvinges ut av de lokalene den har holdt til i siden 1964. Skal den flyttes ut i telt, ned i en kjeller eller i en brakke, en samling som fyller opp all tilgjengelig plass i det gamle Observatoriet? Det er en framgangsmåte som er mer enn underlig, jeg finner ikke noe passende uttrykk som kan stå på trykk.

Løsningen er enkel: Ta med de åtte millionene til Skien og bygg ut Ibsensenteret der. Skien er en hyggelig by å bo i, så forskerne vil nok finne seg vel til rette.

Rolf Brahde, professor i astronomi og medlem av «Musikksamlingens venner»


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999

Publisert 23. feb. 1999 14:47 - Sist endra 1. sep. 2014 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere